«Jeg kjenner at jeg blir forbannet. Skikkelig forbannet. Som teatersjef. Som regissør. Som feminist. Og som kvinne.»

- Dette stykket har ingenting med mitt bidrag til kvinnekampen å gjøre, sier teatersjef Amalie Nilssen. Foto: Kjartan Bjelland

Det skrev teatersjef Amalie Nilssen blant annet på Facebook etter at Fædrelandsvennens anmelder Emil Otto Syvertsen trillet en treer til premieren på «Det perfekte liv» i Kilden i forrige uke. Forestillingen er den nye teatersjefens debut i Kristiansand og debatten rundt stykket har rast kraftig i sosiale medier.Syvertsen skriver blant annet at «Dette er søt underholdning uten dypt alvor, godt presentert, men veldig grunt» under tittelen «Likestillingskamp i flau vind». Teatersjefen mener anmelderen har misforstått.

— Jeg ble glad for at anmelderen hadde mye fint å si om selve fremføringen, men reagerte på at 70-tallsfeministene ble kalt inn for å lære meg hva likestilling handler om. Dette stykket har ingenting med mitt bidrag til kvinnekampen å gjøre - det var ment som en humoristisk aften for folk flest. Jeg kjenner meg igjen i forestillingen, og ser at publikum gjør det samme. Vi spiller nå for stappfulle saler og må stoppe stykket flere ganger underveis fordi lattersalvene er så kraftige, forteller hun.

«Overfladisk»

Emil Otto Syvertsen sier han står for anmeldelsen sin.

— Jeg har jo undersøkt litt om dette stykket, og på forfatterens hjemmeside står det at stykket handler om det å være mor og kvinne i vår tid. Og da er vi inne i kvinnekampen. Dette er gamle problemstillinger som har vært luftet intenst i 50 -60 år. Det fins ikke én ny tanke her. Jeg opplevde det som overfladisk og platt, sier han.

Nilssen sier oppsetningen i Kilden er tilpasset norske forhold.

— Den handler fortsatt om å være mor og kvinne, men mest om «Prosjekt perfekt/uperfekt», den evige tidsklemmen, og hva slags forventninger vi har til oss selv og hverdagene våre. Jeg har også hatt en ønske om å sette fokus på hva vennskap betyr, sier hun.

«Underholdning»

Krs247 ga forestillingen fire av fem stjerner, mens Klassekampens anmeldelse var lunken og pekte på det samme som Syvertsen: «Manus er rett og slett ikke godt nok, og som samfunnskritikk kommer forestillingen kraftig til kort.«

— Jeg har gått gjennom intervjuer for å finne ut hva jeg har sagt siden to anmeldere kommer til forestillingen og forventer et heftig innspill i likestillingsdebatten. Jeg er jo samfunnsdebattant og kvinnesakskvinne, og det har kanskje skapt en forestilling om at dette skal være noe annet enn det er. Jeg synes selv at jeg har skilt rollene tydelig. Det jeg har sagt om «Det perfekte liv» er «Ta med syklubben og kos deg», og jeg hadde håpet at dette skulle bli mottatt som ren underholdning, sier Nilssen.

Teatersjefen skrev også på Facebook at «En mann i slutten av 60-årene får faktisk ikke fortelle meg at livet jeg lever ikke er relevant», men har nå slettet dette og sier det var usaklig å omtale anmelderens kjønn og alder.

- Må være kritisk tenkning

— Vet Fædrelandsvennens anmelder hva en musikal er? Ut fra det han skriver, stusser jeg på det.

Det sier Birgitte Kleivset, som har vært en av de mest aktive i debatten rundt «Det perfekte liv» i sosiale medier de siste dagene. Kleivset er daglig leder for profileringsbyrået Kleivspark og skriver blant annet om anmeldelsen på Facebook at «Dette er respektløst for faget teater.»

— Syvertsen sier det er dårlig fordi det ikke er dypt nok. Musikaler kan være dype, men som oftest er de ikke det. Fædrelandsvennen burde sendt noen som kjenner sjangeren bedre, sier hun.

Kleivset har ikke sett forestillingen, men mener det bare en fordel i denne sammenhengen.

— Anmelderen skal gi inntrykk av hva dette er til oss som ikke har sett det. Det gjør han ikke. Det trenger ikke handle om feminisme selv om det er kvinner på scenen, sier hun.

Torolf Kroglund er festivalsjef for Ibsen- og Hamsundagene, og har også engasjert seg på Facebook.

— Jeg synes det er viktig å nyansere bildet. Det må være kritisk tenkning rundt kultur, ellers blir det ufarlig og uviktig. Da har vi tapt noe sier han, og mener det kanskje er litt typisk sørlandsk at man ikke ønsker kritiske røster.

— Kanskje er det en sørlandsk ting, kanskje en generell provinsiell sak. Sånn er det i hvert fall ikke i Oslo. En kritisk offentlighet er viktig og relevant, sier han.