Det forrige albumet til Los Angeles-rapperen gikk rett til topp på hitlistene og fikk mye skyt fra publikum og media. Nå har 28-åringen fått mersmak på suksessen, og har med seg tunge navn på oppfølgeren. Navn som Usher, R. Kelly, Tray Songz og Chris Brown står på listen som bidrar. Med svært lite markedsføring kom hans tredje studioalbum nærmest overraskende på oss, men selv ikke A-laget kan redde dette. Albumet starter tungt og tar oss med tilbake til old school, mørk klubb-R&B, men det tar ikke lang tid før vi er tilbake i glamouren av radiovennlige låter. Under «Body Language» med Usher og Tinashe, er all attityde borte og erstattet av Lille Havfruen-lignende synth-lyder, klisjé-tekster, overdådige koringer og slitsomt fengende melodier.
«Dolo» med R. Kelly er litt av den samme regla , men er mer ryddig enn den forrige. Misforstå ikke — det er ofte dette publikum vil ha, men samtidig er det ikke bedre levert enn middelmådig. Når hans mørke låter heller ikke tar skikkelig tak, gjør det ikke saken bedre.
Kid Ink mister seg selv blant alle gjestene sine og når ikke opp til samme nivå som han gjorde med forgjengeren.