Bendiksbukta badet i lys da svenskene gikk på scenen litt over sju, men det tok ikke lang tid før det musikalske mørket senket seg over tilhørerne. Vokalist, gitarist og frontfigur Mikael Åkerfeldt ledet et stort og entusiastisk publikum gjennom utvalgte deler av bandets diskografi, med høydepunkter i låter som «Deliverance» og «The Leper Affinity». Det ble selvsagt også musikk fra bandets siste plate, «Ghost Reveries», og det svette Quart-publikummet lot seg villig lede inn i Opeths uvanlige musikkunivers — en salig blanding av dødsmetall og sekstitallsprog pyntet med egenartede og utrolig fengende melodier.
Spilleteknisk viste Opeth raskt at de er i en klasse for seg. Sjelden har jeg sett et band utføre så intrikate sanger på en så presis og overbevisende måte. Selv med svetten silende nedover rygg og armer - Kristiansandssola kan være temmelig ubarmhjertig mot langhårede hardrockere under quartfestivalen - var det ikke en eneste feil å spore. Opeth leverte varene med attitude og overbevisning, rett og slett.
Etter tre kvarter med lange, innfløkte låter, intens opptreden og vakker, brutal, storslått og gripende musikk, var det hele over. Opeth trakk seg tilbake med mørkemusikken sin, og publikum oppdaget plutselig at sola fremdeles var oppe. Dermed rant de av gårde for å kjøpe mer øl. Alle på en gang, og med progressiv dødsmetall surrende i bakhodet.
Lars A. Nedland