Bobby Bare har vært en kjær og god Norgesvenn helt tilbake til den tiden da «Ønskekonserten» på NRK var det eneste radioprogrammet som kringkastet musikk. Og på slutten av dette albumet får vi to av hans mest populære låter fra den tiden som bonusspor, nemlig «500 miles» og «Detroit city».

For det er det lett å høre at amerikanske Bobby Bare ikke synger så bra og så lekende lett lenger. Den typiske klangen og snerten i vokalen hans er ikke så behagelig og tiltalende som før. Bobby Bare gjør duett med trønderen Petter Øien på tittelkuttet, og på «Let it be me» får Tove Bøygard slippe til sin med sin stemme. Begge kommer greit fra det. Det fungerer ikke så bra når Bobby Bare synger falskt på «End of the world», som skal framstå som en hyllest til Skeeter Davis. La oss huske Bobby Bare slik han sang på 60— og 70-tallet. Ikke for det han gjør «Dreams of yesterday».