Iblant betyr "amerikanisering" dessverre at en film er blitt fortynnet og glattet ut, gjort strømlinjeformet. Det har skjedd her. I denne amerikansk/engelske produksjonen har man tatt en islandsk film fra 2009, kalt "Reykjavik-Rotterdam", og omstøpt den til amerikanske forhold, med amerikanske skuespillere. I stedet for Reykjavik og Rotterdam, blir vi her presentert for New Orleans og Panama.
Handlingen dreier seg om smugling, desperate kriminelle, korrupte forretningsfolk. En tidligere storsmugler prøver hver dag å holde seg på den smale vei, fordi hans liv nå består av kone, to små sønner og et lite firma han knokler med og i hver dag. Så begår hans svoger en stor tabbe og han befinner seg midt i begivenhetens blodige sentrum igjen.
Denne amerikaniserte utgaven er glatt der den islandske har miljøkoloritt, der den islandske har en barsk tone en kan tror på, har denne utgaven standardisert tøffhet vi har opplevd ni tusen ganger, pluss at de tydelige og fargesterke islandske typene er erstattet med klisjéfigurer så like som pakker med flatbrød.
Det hele kan minne om hva "Det beste" ("Reader Digest") gjør i sine "reviderte" utgaver av kjente og populære romaner, til tross for at en har benyttet seg av en islandsk regissør, Baltasar Kormákur (("101 Reykjavik").