Forfatter: Helen Fielding
Sjanger: Roman
Forlag: Aschehoug
Bridget Jones er tilbake – nå femti, tobarnsmor, og singlere enn noen gang.
Helen Fielding regnes som oppfinnersken av den lettleste, karikerende og fjollete genren chick lit. Jeg likte Bridget Jones den gangen på 90-tallet, før stilen var etablert og misbrukt av en gjeng rosa forfattere og bokklubber – men en bok nr. 3? Det virker litt krampaktig. Bokomslaget er tilgjort – dette føles ikke som den ordentlig Bridget.
Men det er det. Du må bare vende deg til årene som er gått. Drømmekongen Marc Darcy er (spoiler alert!) død, og Bridget begynner etter hvert virkelig å savne en mann. For sin egen del, men også for de små barna sine (en fin anelse mørkt alvor her.) De gode single vennene har som alltid mange overfladiske tips å dele ut til Bridget, som streber etter lykkelig bokmagasinestetikk, men som gang på gang ender med å gå helt på trynet.
Og med det treffer hun, innimellom all uproduktiviteten, twitter-avhengigheten, kaloritellingen og fjortis-maset, ett og annet befriende menneskelig. Frykten for å være utdatert i en moderne verden utspiller seg i en serie kreative og vittige scenarioer, og Bridget Jones føles, tross sitt overdrevne vesen, fortsatt høyst levende.
