Åååh, så bra. Det eneste som var ille var at My Morning Jacket ikke kunne spille lengre.
Det herlige bandet fra Kentucky fylte sin tilmålte time til randen med psykedelisk countryrock, progrock og smektende ballader. Dynamikken og substansen stod skrevet utenpå dem. Vokalist Jim James og resten av bandet spilte med et så stort stilmessig spekter at selv regnbuen manglet farger i forhold.
Vi liker aller best artister og band som sender ut verbale meldinger til publikum, som forsøker å få opp stemningen nå og da. For My Morning Jacket er det derimot én ting som gjelder; nemlig at musikken snakker for seg selv. Det gjorde den på Hove. Den snakket høyt og godt.
Det var ikke særlig overraskende at de framstod som et forrykende bra liveband. De står nemlig bak et av nyere tids beste konsertalbum, Okonokos. Det gjelder å eie både den og de seks studioplatene deres.
Settet var fylt med både eldre låter fra tidlig 2000-tall til materiale fra deres siste langspiller Circuital. Litt funk, litt progrock pluss noe improvisasjon. My Morning Jacket vil mye. De er pretensiøse så det holder, men det kler dem.
Vi møtes nok igjen.