Knut Hamsun sa at du forlater ikke Christiania uten å ha fått merker av den . En kan vel også i at ingen forlater barndommen uten å ha fått merker av den. Noen forlater, på ulikt vis, aldri barndommen. De forlater den ikke på grunn av voksnes kulde, uforstand, misgrep eller overgrep.
Her, i "Skyggedød", blir en åtteåring drept i sitt, økonomisk sett, fornemme hjem i Oslo. Det skjer samme dag som ugjerningene i regjeringskvartalet og drapene på Utøya skjedde. Dette grepet har vel ingen funksjon utover det å forklare hvorfor en fersk, ung mann fra Politihøyskolen, Henrik Holme, blir overdradd denne saken, sammen med psykologen Inger Johanne Vik. Vi har møtt de to i Anne Holts tidligere romaner. De forstår at dette dødsfallet har med åtteåringens familie å gjøre. Det er skildringene av deres tenkemåter , følelser og annamminger som er romanens motorikk, det er der det fengslende ligger. Det er gjennomtenkt og kløktig og balansert utført, i Anne Holts anonyme, men høyst virkningsfulle språk.
Om Anne Holt har ment at grepet med 22. juli 2011 skal ha en symbolsk effekt eller ses på som en utvidelse av begrepet "Svikt", vet ikke undertegnede . Den biten virker bare som et hull i veggen, bortsett fra, som nevnt, å klargjøre hvorfor politibetjent Holme får denne saken. Inger Johanne Viks plager i forbindelse med sitt svangerskap, føles like utenpåklebet som eggflekker på en dressjakke.
Men romanen i seg selv, selve dens vesen, fungerer sterkt og godt . Og igjen blir vi minnet på at slike misgjerninger er noe av det verste og usleste et menneske kan gjøre mot et annet menneske.