Etter internasjonalt press gikk Chiles diktator Augusto Pinochet med på å avholde en folkeavstemning, femten år etter hans grufulle kupp i 1973. Det ble besluttet at både Pinochets styre og opposisjonen skulle få bidra med 15 minutter hver på nasjonalt tv i dagene før valget.
Filmen fokuserer på en ung, suksessrik reklamemann. Han skal lage tv-innslag for Nei-siden. Der og da skapes det grunnleggende spørsmål, spørsmål som faktisk blir en drivende kraft i filmen. Ett av de mest sentrale spørsmålene lyder: Kan en selge et politisk budskap som en vare? Kan en dyp og hellig overbevisning formidles som en Cola-reklame?
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Samtidig som filmen reiser disse spørsmålene, tar også regissør/manusforfatter pulsen på samfunnet i denne mer og mer tilspissede, nervestramme og mentalt høytempererte tiden. Til dét bruker han en type tv-kamera som var meget vanlig på 1980-tallet. Derved føles linjene mellom dokumentarfilm og fiktiv, nåtidig film meget smidig.
Disse grepene, pluss et nærværende, skarpt manus og ledige skuespillere, gjør denne filmen til et meget interessant verk om et historisk vendepunkt i Chiles nære historie.
Filmen er nominert til Oscar-pris for beste utenlandske film.