Ca. 50 personer har samlet seg foran en liten scene på Mølla på Grim, denne lørdagen. Feedback fra en gitar, og en stødig, repetitiv bass fyller lokalet, mens publikum venter i spenning på hva som kommer. Med elbass som komp, og sin egen gitar om halsen, skal Terje Dragseth fremføre sin poesi for publikum.
Terje Dragseth er en skjønnlitterær forfatter, regissør og musiker fra Kristiansand. Han har gitt ut flere dikt, og fremfører mange av disse sammen med musikk.
Dragseth har en kraftig stemme, noe som gjør fremførelsen av poesien både dynamisk og suggererende. Repertoaret består av både norske og engelske tekster, men det er ofte vanskelig å få tak i hva han sier. I tillegg til dette, har han med seg teksten på scenen, noe som virker forstyrrende både for publikum og for han selv.
Kompet kan karakteriseres som alternativ grunge, med bruk av kontrollert feedback, vreng-effekter på gitar og bass, samt tunge og dype toner. Dette fungerer som en fin stemningskaper, men det blir noe ensformig i lengden. Bassen spiller repetitive riff med små variasjoner, og den følger ikke opp dynamikken i stemmen til Dragseth, noe som resulterer i et meditativt lydbilde. Dessverre blir en slik meditativ atmosfære hindret av et ukonsentrert publikum, som har en tendens til å prate under opptredenen.
Dragseth gir en stort sett bra sceneopptreden. Han er engasjer, og har en bra tilstedeværelse når han formidler sin poesi. Til publikums begeistring, avslutter han konserten i et øredøvende gitarstøy, hvor han blant annet legger gitaren på bakken og sparker og slår på den.
Terje Dragseth byr på et spennende konsept, men det mangler en del for å gjøre dette til en stor, litterær og musikalsk opplevelse. Han klarer ikke å fange publikums oppmerksomhet, og fremførelsen virker ikke nok organisert. Musikalsk sett er det noe tynt med kun bass og gitar, og når man heller ikke hører teksten tydelig, mister man en del av poenget.