Vi teller 2014, men politikerne bruker altså tid på å tenke gjennom hvor stor prosent amerikansk film Kristiansand kino skal vise. Og når de vedtar at prosenten skal være på 66 prosent vekker det harme og indignasjon i enkelte politiske kretser.

Det er mest av alt et tegn på at tiden er moden for at kommunen selger seg ned i kinodriften. Det er ikke lenger en kommunal oppgave å være med og drive et film— og underholdningstilbud. Det var et samfunnsoppdrag den gang det ikke var gitt at alle kunne se nyheter eller film hjemme. Den gang man skulle bygge opp og lime landet sammen, trosse menneskers ulike utgangspunkt og gi like muligheter. Og – ikke minst – prøve å bygge opp en forståelse og stolthet for norske kulturuttrykk. Sikre bredde og garantere for at også europeisk film ble sett og verdsatt, i en tid da man var livredd for amerikaniseringen av norsk kulturliv. Nå er vi enten ferdigamerikanisert, eller vi har innsett at det var like mye en frykt for utvikling, modernisering – som en frykt for amerikanisering.

Hvilken annen kultur- eller kunstinstitusjon ville akseptert at de til enhver tid sittende bystyrepolitikere skal mene og synse noe om hva de skal presentere? Riktignok har flere støttede institusjoner mandater og føringer, men her går kommunepolitikere inn og tallfester en prosentandel på amerikansk film. Og – som om amerikansk film fortsatt er en naturlig sekkebetegnelse. Som om alle fortsatt handlet om søtladen romantikk eller cowboyer i solnedgang. Men det er forskjell på amerikansk film og amerikansk film. Det har en rekke regissører bevist og ikke minst - den nye bølgen av serier på HBO og Netflix.

Og her er vi ved det som burde være et hovedpoeng: å ruste kinoen til å fortsatt ha publikum i det hele tatt. Verden går som kjent sin gang og nå er de aller fleste hjem så godt utrustet med nett og tv at hjemmekinoen vil bli en tøffere og tøffere konkurrent for den kommunale kinoen i fremtiden. Det er her slaget vil stå. Ikke om prosentandelen på amerikansk film. Det er å møte fremtiden med en agenda som passer best for fortiden.

Det er ikke feil fokus. Det er helt feil film.