Riksteatrets Raskolnikov er en svært severdig forestilling. Den er mørk, alvorstung og drastisk, tettpakket av tekst, overfylt av temperament og gjennomgående velspilt av et flott ensemble. Dessuten merker man regissør Bentein Baardsons klo gjennom det hele, med en velkjent vekt på nesten groteske detaljer, noe som kler dette dramaet i utpreget grad. Fridtjov Såheim gjør en kjempejobb som Raskolnikov, studenten som blir morder for nærmest å teste ut om hans teorier om overmenneskets rett til å begå forbrytelser mot hverdagsmennesket holder stikk. Allerede fra åpningen knuges han av samvittighetens kvaler og han drives mer og mer mot vanviddet etter som etterforsker Porfirij (Erik Hivju) snører sitt nett tettere om ham. Og Hivjus etterforsker blir en fantastisk skikkelse der han tilsynelatende er en slu, beregnende og kalkulerende rasjonalisten men likevel får oss til å tro på at han faktisk liker, har sans for Raskolnikov. Anne Kokkinns Sonja blir en påfallende vakker kontrast der hun fra sin entre som hore vokser til å bli nærmest en Peer Gyntsk Solveig som blir den frelsende i forhold til forbryteren. Enda en kontrast er Stein Grønli som Svidrigajlov, en nærmest uspiselig dekadent og utlevd overklassefyr som ikke evner annet enn å kjede seg. Gjennom den snaut tre timer lange forestillingen er det svært mye god skuespillkunst å glede seg over, og det er regigrep av forbløffende virkning, som når vi plutselig blir vitne til drapsmannens mareritt. Men mest av alt er forestillingen god og viktig fordi den åpner veien for tilskueren som medreisende på den tunge veien mot erkjennelse av forbrytelse, dernest soning og forsoning, en vei som både er lang og tung og som rettferdiggjør forestillingens gjennomført tunge karakter. Emil Otto SyvertsenTEATERRaskolnikov — forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij.Regi: Bentein Baardson, scenografi: Ingeborg Kvamme. I hovedrollene: Fridtjov Såheim, Erik Hivju, Anne E. Kokkinn, Stein Grønli. Riksteatret i Agder Teater.