Vi presenteres for en jødisk journalist. Pen, intelligent, febrilsk, nevrosene damper av henne. Hun finner ikke fokus i sitt eget liv, og hun våger et fullstendig nytt sprang: Hun hater en annen kvinne. Og se: Hun blir lykkelig av det. I hvert fall for en stund{hellip}Miljøet virker treffsikkert beskrevet, akkurat dét føles nesten som filmens hovedrolle. De ulike snakkeboblene av noen mennesker som tegnes, hva de sier, hvordan de ter seg, hvordan de utvikler seg av egen kraft og i forhold til hverandre, er sikkert interessant og stimulerende for en god del publikummere. Men: For undertegnede ble de kjedelige bekjentskaper. Og det forholdet som utvikler seg mellom de to kvinnene, er helt sikkert, for en god del publikummere, interessant, liflig, morsomt, til å bli klok av. For: Denne egentlig romantiske filmen, som slett ikke er som en dans på roser, faktisk fortoner den seg mer som en slingrevals på nevroser, har klart i seg mange sympatiske linjer, mye interessant konfliktstoff. Det ser en klart, når en betrakter filmen gjennom objektive briller. Men igjen: Undertegnede synes bare at personene er og blir kjedelige bekjentskaper. Og hvorfor? Jo: Fordi Woody Allen har skjemt en bort. Svært mye av dette er, direkte og indirekte, blitt litt fortalt før av Woody Allen. Og da på en litt dypere måte, med mye mer humor, med mer mot og med langt større personlighet.Men for all del: Frykt ikke denne filmen, mange vil sikkert både kjenne og gjenkjenne ting i den. Og more seg over den. Men har du opplevd Woody Allen noen ganger, så{hellip}Knut HoltKissing Jessica SteinUSA 2002Regi: Charles Herman WurmfeldManus: Heather Jurgensen, Jennifer WestfeldtSkuespillere: Jennifer Westfeldt, Tovah Feldshuh, Esther Wurmfeld