— Jeg spurte min mor om hun syns jeg hadde stjålet livet hennes. Hun svarte «Neida. Eller jo, du har jo det. Men det er helt greit», forteller Line Baugstø og ler.
Vi treffer forfatteren i skolegården på Slettheia skole, hvor hun selv begynte i 2. klasse en augustdag i 1968. Da ble skolen offisielt åpnet, og skolestarten er beskrevet i ett kapittel i «Sommer uten brev», som kommer ut i begynnelsen av august. Boka handler om et ektepar med to små barn, hvor faren følger drømmen og reiser til villmarkslivet i Canada og Alaska, mens mora blir igjen hjemme og må forsørge deres to døtre.— Hele familien venter på brev, og han skriver litt i starten. Men så stopper det opp, og jentene spør etter brev. Da begynner moren å skrive farens brev, forteller Baugstø, som ikke vil røpe for mye av handlingen.
— Jeg forteller to historier parallelt i boka. Farens historie i villmarken er den ene, men hovedhistorien er om mora som er hjemme med barna. Hun må blant annet selge Tupperware for å forsørge seg selv og jentene.
Fant sine foreldres brev
Baugstø opplevde selv at faren reiste bort i fire måneder under sommeren 1968. Da var moren alene igjen med Baugstø og hennes to søsken. Men faren sendte brev hjem gjennom hele perioden, i motsetning til faren i boka. For noen år siden fant Baugstø igjen brevvekslingen mellom foreldrene sommeren 1968, og leste dem.
— Men etter det mistet jeg dem og kunne ikke finne dem noen steder. Det var tragisk. En kollega sa da jeg kunne jo bare skrive brevene. Og det ble starten på historien. Så har jeg diktet videre, forteller Baugstø.
Hun har brukt foreldrene som konsulenter i skriveprosessen, og de kjenner seg igjen. Baugstø understreker at hun ikke har prøvd å skrive deres historie, og at det skjer mye i romanen som ikke skjedde i virkeligheten. Selv mener hun det har blitt en fin historie.
— Jeg har lest boka flere ganger, og hver gang begynner jeg å grine når jeg leser avslutningen, innrømmer hun.
Kvinnerollen
Baugstø debuterte med boka «Reise i gult lys» i 1986. Etter forfatterens eget minne blir dette hennes 25. bok, medregnet hennes mange barnebøker om Kaja og Stine. Flere av romanene har handlet om kvinnerollen i det norske samfunnet. Det er derfor ikke overraskende at «Sommer uten brev» også gjør det.
— Friheten til å være hjemme med småbarn er en gammeldags kvinnerolle, som står sterkt her på Sørlandet ennå. Gudskjelov at 70-tallet kom, og at min mors generasjon tok frigjøringskampen og kjempet seg ut av det. Boka mi skildrer hvor vanskelig det var da, med 18 kroner igjen å leve for. Boka viser drømmer og begrensninger, sier Baugstø.
— Mine døtre har frihet, som jeg hadde det. Min mor sa til meg og mine søstre «Skaff dere en utdanning og en jobb og ikke vær avhengig av en annen». De unge i dag tar så lett på det og tenker ikke på at det er en viktig rettighet, legger hun til.
- En veldig sterk roman
Sjefredaktøren i Forlaget Oktober er spent på lesernes mottakelse av Line Baugstøs nye roman.
— Det er en veldig sterk roman, og det blir spennende hva slags mottakelse den får. Det er en presis og god tidsskildring av slutten av 60-tallet, da det var mer sementerte kjønnsroller, sier Ingeri Engelstad, sjefredatør hos Forlaget Oktober.
Hun forteller at boka kommer i et første opplag på 2000 eksemplarer.
— Line får alltid gode kritikker. Hun har blitt anerkjent som en kvinne som berører politiske temaer, og har tidligere skrevet om blant annet bistandsarbeid. I denne boka berører hun politiske sider, i forhold til det å forsørge seg selv.
— Line er god på å skildre hverdagslivets store utfordringer og dilemmaer på en presis måte. Hun løfter dem fram, slik at leserne kjenner seg igjen i dem, gjerne fra nye vinkler, sier Engelstad.