OSLO: Lørenskogjente. Verdensartist. Barne— og tenåringsstjerne som del av duoen M2M. Så alene, som singer/songwriter. Melankolske tekster. Glade, oppløftende melodier.

Marit Larsen er mye.

Men det som slår oss når vi møter henne en høstdag under gyllent løvverk på St. Hanshaugen i Oslo, er ydmykhet.

For dette er jenta som på en måned i 2006 solgte til gull. 50.000 eksemplarer av hennes debutplate som soloartist, ble revet vekk, og Marit Larsen ble en konsertartist få gikk glipp av det året. Det vanket Spellemenn, Alarmpris og lovord.

Men Larsen tar det hele med knusende ro.

– Jeg er bare så utrolig glad for at det er plass til meg, smiler hun til NTB over kakaoen sin, og varmer hendene sine på koppen.

– Inspirerende

Det er med den passende linjen «When the leaves fell down» (tekstlinje fra åpningssporet og tittellåten «The Chase») hun innleder et nytt kapittel som plateartist.

Og man skulle kanskje tro at Larsen følte et enormt forventningspress på sine unge skuldre.

– Tvert imot. Jeg følte det var vanskeligere å forholde seg til forventningene og alle meningene vedrørende hvordan jeg skulle låte da jeg jobbet med debuten. Forventningene denne gangen, er lettere å forholde seg til. De har rot i noe jeg faktisk har gjort, musikk jeg allerede har gitt ut.

Hun legger til:

– Musikk er for meg som en stor forelskelse, og ikke en forelskelse av det vanskelige slaget. Jeg skriver bare musikk når jeg har lyst, så pass naiv er jeg. Men heldigvis har jeg ikke opplevd noen skrivesperre så langt. Og alt det som skjedde i kjølvannet av «Under the Surface» har ikke påvirket meg negativt når det gjelder kreativitet. Jeg vil heller si jeg er blitt veldig inspirert av det.

– Tenker du på suksessen med debuten som en revansje etter M2M-bruddet?

– Nei, absolutt ikke! Jeg tenker mer på albumet som et fenomen. Noe man bare opplever en gang. Jeg hadde singler på radioen hele året, og opplevde at flere og flere oppdaget meg. Revansje? Nei. Takknemlighet.

Viktige menn

Samarbeidet med produsent Kåre Vestrheim, som har produsert begge albumene hennes, er også helt avgjørende, får vi vite.

– Han har betydd enormt mye. Jeg føler meg ikke alene, han er min sparringpartner og min medsammensvorne. Alt er lov når vi går i studio. Vi kaster instrumenter mellom oss og har det rett og slett veldig moro. Samtidig er vi blitt svært gode venner, sier Larsen.

En annen mann som er viktig for henne, er musikerkjæresten Thom Hell. Det hele begynte med at Hell mønstret på som musiker i bandet hennes.

– Men da vi ble kjærester, sluttet han. Det er viktig å skille mellom jobb og privatliv, mener Larsen.

– Hvorfor det?

– Det tror jeg de fleste skjønner, smiler hun. Men legger til:

– Dessuten har han en egen karriere, som går så det suser. Men nå snakker vi ikke mer om ham. Thom blir så flau da, ler hun.

– En dyp brønn

– Kjærligheten er et tema som får mye plass i tekstene dine?

– Det er en dyp brønn: Kjærligheten altså. I ulike former er det vel ofte kjærlighet som setter i gang låtskriving.

– Hva gleder Marit Larsen seg mest til akkurat nå?

– Til å få dette albumet ut. På en måte er det godt å sitte der med et knippe «hemmelige» låter, som er bare dine. Men nå føler jeg at jeg er klar til å dele dette. Det er jo bare andre gang jeg gjør dette, som soloartist, så jeg føler meg fortsatt «ny» og sulten. Behovet for å dele har ikke blitt noe mindre siden sist.

Torsdag 6. november kjører Marit Larsen i gang sin turné som har oppstart i Haugesund.