KRISTIANSAND: Sigrid Bø fra Valle har forfattet en bok om erotikk i norsk folkediktning. Boka ble lansert i Oslo i går, og er ifølge Bø et resultat av mange års arbeid.

— Dette er et pionerarbeid innen forskning om erotisk folkediktning og tar for seg motiver i norsk vise- og fortellertradisjon. Noe er alvor, men det meste er spøk. For noen kanskje usmakelig, sier Bø, som har skrevet «Lekamlyst» sammen med Jarnfrid Kjøk.

Boka er skrevet ut fra tanken at også det usmakelige har en egenverdi; det er en kilde til kunnskap om tale og tanker om kjønnslivet til mann og kvinne i en fortid.

— Boka er et innspill til undring over mangfoldet - og til diskusjon om sammenhengene det erotiske tradisjonsstoffet inngår i. Målsettingen vår har vært å gi en oversikt over alle motivene - totalt 31. Ett motiv er presten. Han levde som regel i sølibat eller så presenteres han som horebukk. Noen mellomting synes ikke å ha eksistert, ler Bø.

KAPPE OG KRAGE.

Ikke så lite av stoffet er hentet fra Agder-fylkene, for eksempel et par prestehistorier fra Setesdal.

Én historie handler om den fargerike sognepresten Erik Anker-Bruun på Evje, som på midten av 1700-tallet ble fradømt kappe og krage for alle sine krumspring. Han satte barn på flere tjenestejenter. I alle fall ble den ene etter den andre gravid og sendt på dør uten nærmere forklaring om hvem barnefaren var. Evje-presten var også kjent for å drikke og slåss, og bygde sammen med sin sønn et horehus på grensen til naboen. Det huset satte naboen fyr på.

En sogneprest i Bygland på begynnelsen av 1600-tallet, Peder Thøgersen, gjorde en ung pike gravid og rømte fra bygda og prestekallet. Piken drepte senere barnet og ble selv halshogd. I «straffekall» i Stavanger skal Thøgersen ha uttalt at han aldri mer ville sette seg i en liknende situasjon.

DIREKTE.

  • Presten er en hovedfigur i det erotiske materialet vi har samlet. Han representerer styresmaktene - en vesentlig forutsetning for å bli spøkt med og uthengt, forklarer Bø, som på strak arm springer til et annet tema og gjengir et vers fra boka som ikke er ufint, men likevel direkte:

«Den første dør vi gjennomgikk

dens skål vi nu vil drikke,

og nøklen som hør døren til

forglemme vil vi ikke.

Sålenge der er dører til

og nøklen kan hvad døren vil

så blir det folk i Norden til

som denne skål vil drikke».

Tradisjonsmaterialet har forfatterne hentet fra offentlige og private arkiv og muntlige kilder, og noe er hentet inn spesielt til denne boka. Det erotiske tøysestoffet er et muntlig stoff som hører hjemme i private, «lukkede» rom.

I tillegg til å drøfte bruksmiljø, innsamling og sensur har forfatterne prøvd å gi stoffet en ramme og form slik at det forhåpentligvis også fungerer på trykk. Boka har et rikt billedmateriale, i første rekke tegninger som billedkunstner Olav Bjørgum har laget spesielt. Han er opprinnelig fra Hylestad, men er nå bosatt på Gvarv i Telemark.