Jeg vil ikke røpe for mye, men filmen fortsetter der den forrige slapp, og de gjenlevende heltene strever etter Thanos’ grusomme ødeleggelser. Er de andre virkelig døde for alltid, eller er det en nanopartikkels sjanse for at kvantemekaniske effekter på et eller annet uforklarlig vis kan redde dem?

Etter 21 Marvel-filmer totalt og tre «Avengers»-filmer, skal jeg innrømme at jeg begynte å bli litt mettet, og jeg var skeptisk til hvordan de skulle klare å samle alle trådene som svever rundt ute i Marvel-universet. Regissørbrødrene Joe og Anthony Russo leverer imidlertid langt over forventningene. Filmen er ikke bare actionfylt med spektakulære spesialeffekter, men den har masse humor og er akkurat passe sentimental og rørende.

Jeg kunne ha pirket på ting som at ikke alt er like logisk og troverdig, men totalt sett er filmen en verdig og underholdende avslutning på et episk, galaktisk oppgjør, og de 180 minuttene gikk overraskende fort og uten noen særlige dødperioder. Fansen blir garanter tilfredsstilt, og Thor i Setesdalskofte er dessuten en gledelig bonus.