KRISTIANSAND: — Jeg skriver bare når jeg er skikkelig sur. Det går ikke å lage musikk når man er i godt humør. Da blir det reggae. Det blir Bob Marley på en solskinnsdag, sier Subtrees-vokalist Rikard Klungland.

Bandet hans har spilt inn plata "Backyard", som slippes i november. SubTrees har hatt sin trofaste fanskare i Kristiansand i mange år, blant annet gjennom en del hardtslående romjulskonserter i byen.

På "Backyard" er imidlertid aggresjonen tonet ned en smule.

— Vi er ikke så forbanna lenger, men litt frustrerte. Det er så mange idioter overalt. Om det er svovelpredikantene som dømte meg til helvete da jeg var ung, eller en og annen ekskjæreste, alle får noen hilsener på denne plata, sier Klungland.

Historieløst

Klungland var leder av Kristiansand Rock Klubb på 90-tallet, og jobbet dessuten som produksjonskoordinator for Quartfestivalen. Han mener det er feil at musikkmiljøet i byen er større og bedre nå, enn tidligere.

— Folk er historieløse. Vi hadde et svært levende miljø på nittitallet, selv om det ikke var så hipt med rock den gang som det er nå. Det har alltid vært noe som har beveget seg i byen. Og det har alltid vært mange band som har spilt jevnlig her.

— Du mener altså at det ikke skjer mer her nå enn for tjue år siden?

— Vel, hvor mange band har vi som markerer seg? Fire-fem? Det er bra band, men det har alltid vært bra band her. Og Erik Faber solgte mer enn alle Karmakosmetix-artistene har solgt til sammen. Jeg tror ikke det er noe spesielt hipt i Kristiansand akkurat nå. Og jeg tror ikke det er er flere dyktige folk som driver med musikk nå. Det er bare lettere å bli synlig, sier han.

Sordal er produsent

Stein Roger Sordal har produsert "Backyard", som gis ut på Tom Hugo Hermansens selskap Hugoworld. Bandet er dessuten i gang med å lage musikkvideo sammen med regissør og manusforfatter Kristian Landmark.

— Det er på tide å gjøre det ordentlig, sier Klungland, som sammen med resten av SubTrees har gitt ut tre hjemmesnekrede plater med sin mørke, elektroniske rock.

— Dette er noe helt annerledes. Det er hundre prosent gjennomarbeidet. Og denne gangen har vi prøvd å lage et album . Det er en tråd gjennom låtene. Plata har en signatur, sier han.

Med seg på albumet har bandet fått 19 år gamle Albertine Weisser, som Klungland beskriver som "en stemme i Dido-land". Hun måtte gjennom en aldri så liten audition før hun ble tatt inn i varmen.

— Det var veldig flaut. Skikkelig kleint. Jeg følte at jeg var på Idol. Men jeg liker musikken, og synes det er veldig kult å synge med dem, sier Weisser.

Begraver minner

Klungland står for all tekst og musikk på plata. Bandkollegene mener imidlertid at han skriver om universelle konflikter og situasjoner som det er lett å stille seg bak.

— Jeg er midt i et kjipt samlivsbrudd, og det har vært sommerens store trøst å være med på dette. Musikken er nydelig dyster, sier trommis Petter Gordon Jensen.

Klungland selv sier plata er et forsøk på å sette en strek over fortiden, og begynne med blanke ark.

— Jeg er pensjonist i denne bransjen nå. Men jeg har vært i mer enn tjue begravelser til mennesker som ikke var fylt førti år. Det er ganske mange. Jeg tenker jo over det, hva hadde skjedd hvis jeg hadde gått til høyre i stedet for venstre i enkelte øyeblikk? Når man har jobbet i denne bransjen, har man sett mye. Jeg blir ikke sjokkert over noe lenger.