Denne gang har han skapt en dypere, bredere og mer mangslungen film.
En film, som på sin sindige, likevel lettflytende fasong, tar for seg menneskers lengsler og håp, og de stadig iboende spørsmål: Hvor går vi? Hva gjør vi med våre liv?
Dette da utmyntet i en gruppe mennesker på vei til en musikkfestival et sted i dagens Bhutan: En ung offiser med vidløftige drømmer om en USA-fremtid. En gammel mann og hans unge datter. En munk. En epleselger.
Det er en film uten noen fastkonklusjon, ting sies antydende, enten i replikker eller gjennom bilder. Også gjennom en innlagt fortelling i fortellingen. Det stilles spørsmål, men få besvares. Og det knesettes en del tankevekkere:
«Du skal ta deg av dine foreldre når de blir gamle». «Det du håper på i dag, kan du frykte i morgen». «Gift deg aldri med en kvinne som er mye yngre enn deg». Og: «Du skal ta deg i akt for Kvinnen, du vet aldri hvor du har henne».
Fengslende og interessant? I høyeste grad!
Drømmelandet.
Bhutan/Australia 2003. Regi og manus: Khyentse Norbu. Skuespillere: Tsewang Dendup. Lhakpa Dorji. Sonam Kinga. Sonam Lhamo.