Og om debuten kilte appetitten din for kvasifilmmusikk, bør du være lettet over å høre at de langt fra har skiftet beite. Therese
Vadem fra Atakama er tilbake på vokal, og albumet er proppet med rullende rytmemonstre. Gisle Martens Meyer er
flink til å konstruere låter som kunne glidd rett inn som kjenningsmelodi eller rulletekstmusikk.
Låter som «Binary Code» og «Cowboy Desperado» kan lett lokke frem fete glis hos lytteren. Likevel synes jeg debuten rett og slett var morsommere, med velplasserte vokalsamplinger (fra blant andre Bjørn Sundquist) og friske rytmer. «Cinematronics» er et velpønsket stykke rytmekunst, uten at formelen fra «Resound» er revolusjonert. Men dette albumet er jevnere i stilen, og er et album som hodenikkerne, filmklubbmedlemmene og samplefrikene kan eie i fellesskap.
Walter N. Wehus
Liten nytte, stor moro
Ugress
Cinematronics
(Port Azur/Tuba)