Og dét er vel en bekreftelse på at visse temaer er universelle og at menneskenes hjerter er bestandig de samme. Høytidelige ord, jada, men det gjør godt å få si dem iblant. Dypest sett er dette om å ha respekt og om å se. Å se andre, hvor små de enn er, og om å ha respekt for et annet individ, en annen krets, en annen kultur. Elina bor sammen med sin to yngre søstre og deres unge mor. Faren er død og Elina har nylig blitt erklært frisk etter å ha hatt tuberkolose. Deres familie kommer egentlig fra Finland og Elina og hennes søstre er to-språklige. På første skoledagen etter tuberkolosefraværet, kommer hun på kant med rektor, Tora Holm. To meget faste viljer settes opp mot hverandre, et Barn og Den som bestemmer, og en får bekreftet: Virkelige fiender ligner hverandre. Men Elina er her den positive kraft, rektor Holm den destruktive. Hun har ingen tanke for det uhyrlige i sitt syn, et syn som i seg selv er en total mangel på respekt: Språket finsk er totaltforbudt på skolen, finsk skal en late som om ikke finnes. Deri ligger årsaken til konflikten, til all uforstand og sinne.Samtidig som dette lille dramaet er en konfliktfilm, besitter den også en ømhet, og den får vist skimt av ekte solidaritet. Også Elinas samtaler med sin døde far kan en klart oppfatte som poetiske scener. Og så har filmen et skjørt lite overtrekk av poesi i sin billedfremstilling av natur og stemninger i Nordbotten. Skuespilleriet, heri også dialogene, virker ekte som dyrs bevegelser. Natalie Minnevik tror en blankt på, hennes spill av innestengt kraft og vilje overbeviser stort. Bibi Andersson (en dame med stjernestatus fra blant annet Ingmar Bergman-filmer) får med utsøkte virkemidler frem rektor Holms kulde, vilje og til sist sårbarhet. Henrik Rafaelsen fra Kristiansand spiller en betydelig birolle i «Elina». Rafaelsen har gått på teaterskole i Sverige, personlig husker en ham med stor glede fra flere amatøroppsetninger i Kristiansand en gang i yngre bronsealder. Dette er hans første filmrolle. Han tolker en ny lærer. Han representerer sympatien og godviljen, og han står for filmens humoristiske innslag. Rafaelsen spiller med ledig formbevisshet og skarpe, fine detaljer. Hør: Vi får se mer til Henrik Rafaelsen i svensk film, sann mine ord.Sum: Et stillferdig lite drama, men i sin avdempehet en film med substans og nerve, og med mål, mening og retning. En verdig kandidat til Ludi-prisen!Knut HoltElina.Sverige 2002. Regi: Klaus Härö. Manus: Kjell Sundstedt etter en roman av Kerstin Johanssoni Backe. Produsenter: Anders Landström. Charlotta Denward. Skuespillere: Natalie Minnevik. Bibi Andersson. Marjaana Maijala. Henrik Rafaelsen. Tind Soneby.