USA 1999

Regi og manus: Roger Kumble, inspirert av romanen "Les Liasons Dangerous" av Choderlos De Laclos.

Produsent: Neal H. Moritz

Skuespillere: Sarah Michelle Gellar. Ryan Philippe. Reese Witherspoon. Selma Blair. Dette er Choderlos De Laclos' roman overført til rikmanns— og studentmiljøer i New York i nåtid. Briten Stephen Frears skapte et urovekkende kammerspill av denne omkring 200 år gamle franske romanen i 1988 (seksuelle intriger går aldri av moten, husker du). Franske Roger Vadim laget sin versjon i 1959. Frears film lå tett opp til det litterære forelegget, han greide å skape atmosfære så vel som intriger. Han viste oss hvor gjennomført råtne mennesker kan være mot hverandre, samtidig som han fikk fram den sårheten som også kan finnes i skjulte kamre hos intrigemakere. Det som serveres i denne veldusjede, kremglatte oppdateringen tror du ikke mer på enn du tror på seks ess i en kortstokk. Til tross for en glidende regieleganse, som riktignok ikke når dypere enn en tereklame (de kan til gjengjeld være riktig lekre, de), og en kvinnelig intrigemaker som besitter kløktige og forstående nyanser i sine ut- og innspill, føles dette som en champagnebrusversjon av De Laclos' roman. Det er De Laclos uthulet og fortynnet. Det er selvfølgelig regissøren/manusforfatteren Kumble som ikke formår virkelig å gi oss både giften og sårheten. Men det har også noe med valg av miljø og derav skuespillere å gjøre. Skuespillerne ser, alle sammen, ut som om de kommer rett fra stranden midt i ferien, sommeren før de skal begynne å studere etter videregående. I Stephen Frears film var de sentrale personene omkring ti år eldre, og de var tegnet som individuelle, markante typer. Her er de samme sjokoladetypen, til samme pris, hele bunten. Vi sier ikke at dette er som utdrag av en såpeserie fra en TV-kanal. Vi sier ikke det. Men det lukter såpe her. Ganske ofte, faktisk. Og den er ikke lite parfymert, heller. Knut Holt