Margaret Skjelbred:
Alvemål
Roman
Tiden Noen forfattere har en egen evne til å få leseren involvert i personene sine. Margaret Skjelbred er en av dem. Hun hadde gitt ut en rekke diktsamlinger da hennes første roman, "Lerkehjerter", ble publisert i 1997. Året etter fulgte "Vildresinn", og i år kom "Alvemål", en frittstående fortsettelse av de to foregående. Stort sett er det de samme menneskene som vandrer rundt i "Alvemål" som i de foregående bøkene. De eldste er borte. Noen har kommet til. Vi treffer igjen Solfrid, svigerforeldrene Ragnhild og Lars, foreldrene, Hermann og Gudrun. Og vi får historien til kusinen og bestevenninnen Inger og barna hennes. Men mest handler det om Jakob, Solfrids sønn. Jakob er blitt ni år. Det er sommer. Han og moren er på vei til den gamle plassen langt inne på skogen, Evines plass, hvor de skal feriere i noen uker. Gutten opplever gjenkjennelsens gleder. Det finnes små ekko, alvemål, som han kan finne i dalen like ved huset. Det er alvene som ligger gjemt bak stein og kratt og svarer med små, lyse stemmer. Nå venter han spent på turen inn til det store ekkoet, til "Ekkoplassen", dit han ikke må gå alene. Men det kommer besøk til Evines plass. Turen må vente. Det hviler harmoni og naturglede over Skjelbreds fortelling. Med fin veksling mellom hverdagslige skildringer og lyriske stemninger. Alver, nøkk og deildegast har sin naturlig plass her. Og gjennom små tilbakeblikk gir hun korte resymeer av svunne generasjoners liv. Synsvinkelen skifter mellom Jakob og moren. Delvis også mellom kjæresten Kjetil og venninnen Inger. "Alvemål" er en underholdende og hyggelig bok, en vellykket kombinasjon av tradisjonell slektsroman og samtidsroman. Hannelore W. Langstrøm