Og dette kan ikke gå galt salgsmessig. Maria Arredondo nådde 65.000 solgte av sitt debutalbum. Venke Knutson fra Birkeland kan nå like langt. Musikalsk kan man ikke uten videre sammenligne disse to artistene, men strategien for å nå høye salgstall er den samme. Det vil si at man arbeider tålmodig for å nå høyt på salgs— og radiolister med et par singler med tilhørende videoer. Så kjøres det reklame på TV2 med noen sekunder fra hver av hitlåtene. Dermed er salgssuksessen et faktum.
Venke Knutson har stemmen som skal til. Den er tidvis hviskende, smygende og sensuell. Eller hun kan trå til med skikkelig kraft på noen av refrengene.
De to beste av de ti låtene på dette 37 minutter lange albumet er skrevet av gitarist Dan Sundhordvik. «Kiss» er ei lita perle av en melodi som du hører Venke Knutson koser seg med. Enda bedre, og mer utypisk for resten av albumet, er låten «Mary». Teksten har et dypere innhold enn vanlige popnormer, og det er et flott sug i melodien og gitarspillet.
Litt mer ordinær er «Tables turn» og «Beyond my dreams». Begge disse to mangler identitet, og surrer litt meningsløst av sted i leia vi kan kalle strømlinjeformet amerikansk radiopop.
Produksjonen er passe røff. Noen av triksene har produsent Jørn Dahl benyttet før, for blant andre Lene Marlin, men det blir aldri skjemmende.
«Scared» er for det meste pur popunderholdning uten særlig med blod og tårer. Slik var det ment å være, også. Og totalt sett er resultatet så bra at det er grunn til å smile sommerblidt sammen med Venke Knutson de neste månedene.
Rune Slyngstad