Konserten med Kristiansand Blåseensemble og Helene Bøksle var, som man kunne anta på forhånd, en stor publikumssuksess. Omkring 400 mennesker fylte kirken til bortimot siste plass. På tross av at etterklangen i rommet dempes betraktelig av masse mennesker i tykke vinterklær, skulle det vise seg å være ganske vanskelige akustiske forhold for denne typen konsert.
Blåseensemblet klang mektig i konsertens første nummer, en sats fra Messiaens L'ascension. I dirigent Szilvays arrangement var det messinginstrumentene som fikk lyde for fullt, og verket ble en både verdig og vakker åpning.
Deretter fulgte en omfattende avdeling med folketoner og folketoneinspirert musikk der Helene Bøksle var solist.
Arrangøren hadde ikke satset nok på å få til en god forsterkning av stemmen i forhold til korpsets klangfylde. Bøksles vakre stemme klang ullent i høyttalerne, og det som var av tekst kunne vi bare glemme å prøve å få tak i. Selv når hun snakket mellom sangene var det svært vanskelig å få fatt på ordene. Jeg synes det er bortimot fornærmende å servere så dårlig lyd til et publikum som betaler for å komme på konsert.
Helene Bøksle sang stoff de fleste som har hørt henne noen ganger har hørt før. Og hun gjør det godt. Denne gang måtte hun trå til med full styrke på stemmen for å hamle opp med korpset. Det kler både hennes stemme og hele hennes uttrykk, for ikke å snakke om repertoaret, å trå til med kraft og myndighet. Så har den unge damen et stykke igjen når det gjelder pusteteknikk. Hun blir svært kortpustet noen ganger, kniper av ord på midten og lar ikke fraser fullendes, og avslutningstoner blir litt for ofte slukt på slutten av setninger.
Jeg tror publikum hadde en god opplevelse under denne delen av konserten, men den kunne opplagt vært enda bedre om lydforholdene hadde vært mer tilfredsstillende.
Etter pause spilte blåseensemblet tre av Geirr Tveitts folketoner fra Hardanger, et preludium av Johan Svendsen og Armenske danser av Alfred Reed.
Det hele ble sobert spilt av vårt utmerkede blåseensemble. Det var mye høytid i programmet som seg hør og bør i en kirke, men Geirr Tveitts Storskrytarstev ble en forfriskende avveksling til det høytidelige. Alfred Reeds Armenske danser måtte undertegnede finne seg i å gå glipp av, men det hørtes både storslått og velklingende ut da jeg forlot kirken for å nå avisens deadline før det var for sent.
Konserten innbyr til å foreslå en aften med messingmusikk fra renessansen i det samme lokalet. Jeg tror det kunne bli både spennende og vakkert.
Emil Otto Syvertsen
KONSERT
Kristiansand Blåseensemble
Dirigent: Peter S. Szilvay
Solist: Helene Bøksle
Søm kirke onsdag kveld.