FALKEHJERTE DANMARK/ITALIA 1999
Regi: Lars Hesselholdt
Manus: Pascal Lonhay og Lars Hesselholdt.
Produsent: Ulrik Bolt Jørgensen
Skuespillere: Fanny Bernth. Alessandro Haber. Loris Tocci. Lina Sastri. Dette dreier seg om den danske jenta Katja og hennes kjærlighet til fugler. Katja er en oppvakt og følsom jente, men et menneskebarn som går sine egne veier. Hun studerer fugler med sterk intensitet. Hun har en legning for det, samtidig er det vel også en kompensasjon fordi hun er et forsømt barn. Foreldrene tilhører dem som tror at stress er et statussymbol, de samtaler med henne gjennom telefonsvareren og lapper på kjøleskapet. Så skal det gå slik at hun redder en falk, tar den til seg, søker ly for et hardt uvær i en trailer, og finner seg i neste nå på vei til Italia. Der hopper hun av bilen i en liten kystby i Nord Italia. Med falk og uten penger. Så er da resten av filmen, nesten da, om hennes omtumlende liv i de neste dagene. Et minutt for minutt-tilværelse av hektiskhet, av kriblende spenning, av komikk, av vennskap, av undring. Og alt inngnidd med lunhet og overbærenhet. Regien er rolig og uanstrengt, barneskuespillerne agerer med nett innlevelse, de voksne overspiller litt, slik en skal i en barnefilm, og musikken er et viktig og riktig uthevende moment her. «Voice over»-stemmene føles iblant å være tre sekunder og to meter bak, men det er vel bare en pirkete voksenpublikummer som reagerer slik, barn er vel neppe så detaljopphengte. Slutten føles altfor sjusket, det legges ingen vekt på foreldrenes reaksjon, det vil sikkert barn reagere på. Og deretter er alt søtt og greit. Det er som å lese en spennende og litt nifs fortelling, så brått avrundes det hele med en hastig setning om at «så endte det godt for Katja». Hadde slutten vært langt mer omhyggelig, hadde en gitt denne filmen toppkarakter. Slutten gjør at en lander på terningkast fire.