KRISTIANSAND: — Vi har fått endelig avslag. Riksarkivaren har forlenget taushetsplikten på politirapporten fra 60 til 80 år, så dette vil forbli et mysterium enda noen år, sier Kai Erland på Stiftelsen Arkivet.
I samarbeid med Arkivet setter avgangselever fra faglærerutdanning drama ved UiA opp stykket "Stålstøvlene" på Kilden. Stykket vises torsdag og fredag, og er basert på en dramatisk historie som har gått på folkemunne i Kristiansand siden 1944. Da ble en ung jente på 17 år funnet skutt i et tilfluktsrom på Kuholmen på Lund, og "alle" visste at hun hadde hatt et forhold til en tysk soldat.
Men de eksakte omstendighetene rundt dødsfallet forblir uklare, slik de har vært det helt siden tragedien skjedde. Kai Erland og Stiftelsen Arkivet har forsøkt å nøste i historien etter at de kom over et fotografi av den døde jenta der hun ligger i tilfluktsrommet.
Dramatisk bilde
— Det er et veldig dramatisk bilde. Tre benker er satt sammen, og det er redd opp som til en seng med et pledd. På den ene siden av "sengen" ligger jenta pent med armene i kors over brystet omtrent slik man legger et lik i en kiste. Men den andre halvdelen er tom, sier Erland.
På beina har hun soldatstøvler med stålbeslag under av den typen tyske soldater brukte. Det er derfor teaterstykket har fått tittelen "Stålstøvlene".
Ryktene på folkemunne som gikk den gang, var at det dreide seg om en selvmordspakt. Jenta på bildet har et skuddsår i tinningen.
— Mange sier at motet skal ha sviktet hos den tyske soldaten etter at han skjøt jenta og deretter skulle skyte seg selv. Det blir sagt at han ble sendt til østfronten etterpå, sier Erland.
— Da vi begynte å nøste i dette, viste det seg fort at det er en veldig myteomspunnet historie, og det forundret oss at den ennå er så levende. Det må kunne kalles en lokal "Romeo og Julie"-historie, og mange i krigsgenerasjonen er opptatt av dette. Vi har tatt kontakt med slektninger av jenta og forsøkt å finne ut hva som egentlig skjedde. Men fremdeles mangler vi denne linken: Vi vet ikke hva som skjedde med tyskeren, sier Erland.
Taushetsplikt
Nøstingen brakte i fjor for dagen en politirapport fra etterforskningen av saken. Den ligger hos Statsarkivet (ikke å forveksle med Stiftelsen Arkivet) i Kristiansand.
— Taushetsplikten for rapporten var på 60 år, så vi regnet med å få innsyn nå så lenge etterpå. Men da vi søkte om innsyn, forlenget de taushetsplikten til 80 år. Ikke engang alder eller grad på den tyske soldaten får vi vite. Vi har bedt om å få ut disse detaljene, men får bare avslag som henviser til det forrige vedtaket, sier Erland.
Det er Riksarkivaren i Oslo som har fattet vedtaket om forlengelse av taushetsplikten 11. mars i år. Det er endelig og kan ikke påklages.
— Alminnelig taushetsplikt for denne typen saker er 60 år, og Riksarkivaren er pålagt å vurdere forlengelse av taushetsplikten i hvert enkelt tilfelle. Det har skjedd i dette tilfellet, og den er forlenget til 80 år, sier stabsdirektør Tor Breivik i Arkivverket i Oslo.
— Når det er snakk om ekstra sensitive opplysninger, kan dette være aktuelt, sier han.
— Men bare navnet kan da ikke være sensitivt nå så lenge etterpå?
— De som er direkte involvert, har krav på å få vernet sitt ettermæle, og det kan også være av hensyn til etterlevende slektninger. Det kan likevel gis innsyn til forskningsformål i visse tilfeller. Vi holder oss til 80 år som generell forlengelse. Det skjer mye mellom 60 og 80 år. Mange faller fra, og det føles ganske mye lenger, sier Breivik.