KRISTIANSAND : — Det er altfor mange jazzmusikere til altfor få jobber. Dette er et ubestridelig faktum, sier Petter Wettre. Saksofonisten og førsteamanuensisen ved UiAs musikkutdanning tok fart og trampet i klaveret i et innslag i NRK P2s kulturnytt før påske. Der hevdet han med styrke at det er for mange utdanningsinstitusjoner innen rytmisk musikk og at produksjonen av jazzmusikere gir en "vond spiral". De ferdigutdannede musikerene blir nemlig lærere som utdanner enda flere jazzmusikere.
Vil bevare rytmisk linje
Etter at røyken har lagt seg står Wettre fortsatt inne for hovedbudskapet, men han ønsker altså IKKE å legge ned rytmisk linje på UiA.
— På det punktet ble jeg feilsitert, og jeg skal derfor være veldig forsiktig med å si så mye mer om dette til mediene før jeg har forklart hva jeg mener til Universitetet i Agder, sier Wettre.
— Men jeg står inne for det jeg sa, og også det at nivået på jazzmusikere generelt er for lavt. På den annen side: når man er voksen kan man ta den utdannelsen man vil, men man kan altså ikke regne med at spillejobbene står i kø, sier Wettre til Fædrelandsvennen.
Uenig instituttleder
Instituttleder Tore Bråthen ved rytmisk studieretning ved musikkutdanningen på Universitetet i Agder ser det ikke helt på samme måte:
— Jeg vil understreke at vi gir en utdanning som gjør folk brukandes til mye utover det å være musikere. Her lærer de musikkproduksjon, studioarbeid og musikkpedagogikk. Men de fleste vil selvsagt spille mest mulig, sier Bråthen.
— Men utdannes det for mange?
— Nei, det er jeg uenig i. Det er stort behov for musikkpedagoger her i landet, og spesielt innenfor rytmisk musikk. Vi spiller en viktig rolle i denne sammenhengen. Men det er klart at hvis alle skulle leve av å spille, ville det ikke vært nok oppdrag til dem i Norge, sier Bråthen.
Samtidig peker han på at mange lykkes som session- og studiomusikere.
— Det er ofte folk med utdanning herfra du ser stå og spille på TV på programmer som "Hver gang vi møtes" og "Beat for Beat".
"Konservativ holdning"
Produsenten og musikeren Jan Bang fra Kristiansand, er ikke enig med Wettre. Som arrangør av den årlige eksperimentellmusikkfestivalen Punkt har han god føling med det norske jazzmiljøet.— Dette er en konservativ holdning. Det er riktig at det blir utdannet masse jazzmusikere, men det har skjedd noe de siste femten årene. Det vi ser er at norske jazzmusikere jobber mer og mer internasjonalt, så denne "kannibalismen" er ikke et så stort problem som noen tror, sier Bang.
— Men kreves det ikke også et litt høyere nivå dersom man skal gå internasjonalt?
— Ikke nødvendigvis, sier Bang. Han mener problemet ikke er antallet musikere, men heller at norsk musikkutdanning har et for stort all round-fokus:
"Plass til alle"
— Generelt her i landet er det en tendens til å utdanne folk som kan litt om alt slik at de blir studio- og sessionmusikere. Men se hva som har skjedd med CD-en eller plata. Hva gjør dette med musikerens rolle? Skal man overleve er man nødt til å ligge i forkant av utviklingen, sier Bang.
Han mener lærestedene i større grad bør satse på spisskompetanse.
— Jeg tror det er plass til ekstremt mange musikere, og med det utvidede jazzbegrepet har de et større nedslagsfelt. Det er fire musikere som har banet veien for dette. De heter Jan Garbarek, Jon Christensen, Arild Andersen og Terje Rypdal, sier Bang.
Han mener gode musikere alltid vil komme fram.
— Problemet er nok heller at man utdanner lærere i stedet for musikere, sier Bang.
"Må sile mye sand"
Ole Marius Mathiassen er leder i Kristiansand Jazzklubb, og er selv saksofonist.
— Det er riktig at det har blitt mange flere jazzmusikere de siste 10-15 årene, men jeg er ikke sikker på om dette er noen ulykke, sier Mathiassen.
— Skal man finne gull må man sile en del sand. Jeg tror faktisk dette kan heve kvaliteten på jazzen. Vi må også huske at folk har valgt denne utdanningen selv, og de som blir musikere blir det faktisk mer på tross av, enn på grunn av utdanningen. Du lærer nemlig så veldig mye annet der i tillegg til å spille et instrument. Etter utdanningen har du tre valg. Den ene muligheten er å bli "bruksmusiker" og spille session og studio. Den andre er å bli lærer, og den tredje er å forfølge drømmen om en egen artistkarriere, sier Mathiassen.