— Dette gleder jeg meg skikkelig til. En årelang drøm er blitt realitet, sier Bjørg Wallevik.
Følg åpningen på fvn.no
I dag er den nypensjonerte 70-åringen selvskreven gjest under åpningen av Kilden.Ideen om et nytt kulturhus ble unnfanget allerede på 1980-tallet, men behovet ble først prekært på 90-tallet, da Sørlandets hovedstad fremsto sultefôret på kulturtilbud sammenlignet med andre byer.
Som ordfører fra 1991 til 2003 holdt Wallevik dirigentstokken da storstua omsider kom på dagsorden. Hun ledet bystyret som først plasserte konserthuset på Smiths kai i 2001, for deretter å flytte det til Silokaia i 2003. ## — To bygg var utopi
Lenge var tanken å bygge to kulturhus i byen: Et nytt konserthus, og et utvidet og ombygd Agder Teater i Kongens gate. To prosjekter på i størrelsesorden 500-600 millioner hver.
- Kilden er ikke for råflott
Men samtalene med Kulturdepartementet tvang fram nybrottsarbeid: Satset man på to hester, ville den ene bli tilgodesett, mens den andre ville bli satt på båsen i ytterligere 15 år, minst.— Det ble en slags kreativ tankeprosess da departementet gjorde oss oppmerksom på at det å få penger til to bygg var utopi, forklarer Wallevik.
Spesielt fra teateret var motstanden behørig. Nabohuset var ekspropriert, teatersjefen klødde i grabben etter å utvide på egen tomt. Men årelang ørkenvandring var tross alt mindre fristende.
— Jeg er knallfornøyd med at vi var så dristige, da mange advarte. Vi var trygge på at den nye måten å tenke på vakte anerkjennelse sentralt, forteller gamleordføreren.
I stedet ble Kristiansand et fyrtårn for sammenslåtte kulturinstitusjoner, der effektiv drift skulle frigjøre ressurser til selve kunstutøvelsen.
Størst etter operaen
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland (KrF) tente på ideen om å samle Agder Teater, Kristiansand Symfoniorkester og Opera Sør under samme tak.
— Haugland ble veldig sentral da vi gjorde henvendelsen i 2003, og hun fremmet sak om at departementet skulle yte 408 millioner kroner til prosjektet, den største bevilgningen til et kulturhus etter operaen i Oslo, forteller Ernst Aukland, daglig leder ved Kilden.
Allerede i 1986 hadde flere av byens arkitekt— og plankontorer gått sammen om å lage et utkast til kulturhus. I 1988 ble skissen av Wergelandshallen presentert, på Meieritomta ved Wergelandsparken.Kilden-direktør Bentein Baardson, som var sjef for nystartede Agder Teater i 1991–94, tok bladet fra munnen ved byens 350-årsjubileum i 1991. Han refset byens (fattige) kulturliv, hvorpå påtroppende ordfører Wallevik tok ham til side og lovet bedring.
— Vi fikk bare smuler fra staten til teateret. Vi var rett og slett ikke profesjonelle, og var kommet til et stadium da vi sa at "nå er amatørismens tid forbi", forteller Wallevik.
Ble profesjonelle
På 70-tallet hadde Kristiansand takket nei regionteater, bystyret fryktet radikale krefter skulle ta kontroll, slik AKP(m-l)-ere hadde gjort ved Hålogaland Teater. I 1995 kom regionteateret på plass, men akustikken var elendig, lokalene for små.
— Tanken om konserthuset hadde levd siden 80-tallet, men vokste fram i takt med at vi bygde opp symfoniorkesteret, forteller Dagny Anker Gevelt , daværende kulturdirektør i Kristiansand kommune.På midten av 90-tallet ble orkesteret profesjonalisert, fra å ha vært glade amatører som øvde på kveldstid ble de heltidsmusikere. Behovet presset seg fram, det var dags for å bygge konserthus.
På Silokaia står ett hus med tre institusjoner og én ledelse. Veien fram var lang, starten på eventyret virker lovende.
— Det er bare å se på oppsetningene for 2012, så må man bli meget imponert, mener Ernst Aukland.
Tell ned til Kilden-åpning med fvn.no