— Det har kommet mange advarsler underveis, erkjenner Herborg Kråkevik.

— "Hold din sti ren", "hold deg til å være sanger", sånne ting. Men det er viktig for meg å utvikle meg i forskjellige retninger. Det jeg er best på er å strekke meg veldig langt hver gang, og ta med publikum til både latter og tårer, sier 39-åringen, som har gjort ekstrem mangfoldighet til sitt fremste varemerke.

I fjor prøvde hun noe nytt igjen, nemlig en juleplate. "Jul i stova" danner også utgangspunktet når hun nå tester ut et konsertkonsept i førjulstiden. I år står kun tre konserter på programmet. To av dem er med Arne Hjeltnes. Den ene er allerede unnagjort, den andre er i Kilden fredag.

Stemning med Hjeltnes

— Det er mange julekonserter, så vi må lage noe som er litt annerledes. Vi byr ikke bare på julesanger, jeg har også lyst til å tulle litt med alt vi holder på med i høytiden. For det er vel ikke noe tid på året vi har mer behov for å le av oss selv enn i desember. Derfor har jeg også med meg Arne Hjeltnes, som er en veldig likandes kar og flink til å skape god stemning, sier hun.

Kråkevik har levd av artistkarrieren siden hun var 18. Egentlig var planen å studere, men følelsen av tilhørighet når hun sto på scenen ble for sterk. Da hun fikk rollen som Eliza i "My Fair Lady", var det ingen vei tilbake.

— Det å stå på scenen gir en følelse av å være der jeg hører til, og en klarhet som jeg ikke har ellers. I hverdagen skal det ingenting til for å stresse meg. Det er veldig rart, men jeg må bare forholde meg til at det er sånn det er. Det er et kick å være på scenen, men jo eldre jeg blir, jo mer redd blir jeg også. Midt i en sang kan jeg tenke "dette går ikke, nå stikker jeg av". Men jeg har alltid hatt evnen til å holde ut. Da jeg var liten og gikk på ski, vant jeg en del renn bare fordi jeg klarte å gå på helt til det var tomt for krefter. Jeg har fortsatt den evnen på scenen, der bruker jeg alt jeg har av disiplin, sier Kråkevik, som i løpet av desember feirer sin 40. fødselsdag.

Skjør

— Jeg innbiller meg at jeg ikke kommer til å bli så opptatt av det. Jeg har alltid vært litt gammel i hodet, det er mer fysiske ting som går innpå meg. Kroppen er skjør, og det er enkelte ting jeg ikke klarer lenger. Men jeg er heldig som er på mange arenaer. Hadde jeg kun vært skuespiller, ville jeg kanskje blitt stressa, fordi kvinner får færre og færre roller med alderen, sier hun.

Men før den store dagen, skal julen synges inn. At ethvert artistisk juleprosjekt er dømt til å bli møtt med en del skepsis, tar hun ikke så tungt.

— Juleplata er snart den eneste cd-en som er verd å gi ut, hvis man i det minste vil gå i null. Så jeg kan forstå hvis folk tror man har kommersielle motiver, men jeg synes egentlig ikke det er så viktig å svare på den kritikken. Det viktigste er å ha noe å komme med, og dette er et personlig utvalg sanger. Jeg har ikke gjort det lett for meg selv, og det synes jeg ikke man skal, sier hun.