KRISTIANSAND:
— Hvorfor er det så fristende for kristiansandsforfattere å ty til nasjonalsosialismen i litteraturen sin? Har det noe å gjøre med konformitetspresset man utsettes for i Kristiansand? I denne byen skal alle se høye, blonde og lykkelige ut når de går i Markens. Aller helst skal de gå i seilerklær og se ut som de kommer rett fra yachten, sa Cornelius Jakhelln fra podiet i multisalen på Kilden.
Dette var ett av de sprekeste utsagnene som kom ut av de to første innslagene fra Litteraturfestivalen i Kristiansand.
Det nystiftede arrangementet ble sjøsatt første gang tirsdag kveld, og så ut til å flyte ganske godt på jomfruturen. Tilstelningen har oppstått som en forlengelse av Ibsen- og Hamsundagene som formelt starter i Grimstad onsdag, men er samtidig presentert som en endagsfestival i Kristiansand.
Doblet tilskuertall
Med avspark klokka 16 var frammøtet nokså beskjedent under den første seansen. Snaut 30 mennesker hadde rukket å komme seg fra jobb eller skole for å høre Jakhelln samtale med Bjørneboe-biograf Tore Rem om "antisørlandske forfattere".
Ibsen-Hamsun-dagene hopper bredere
Men da regissør Tyra Tønnessen etterpå tok for seg likhetene mellom Camilla Collett og Henrik Ibsen sammen med et ekspertpanel, hadde tilskuerantallet doblet seg og vel så det. Det innebar at det var fullt rundt de fleste bordene som var satt fram i salen.
Skjelt ut som "jøde"
— Jeg synes dette ser bra ut, og jeg er litt bekymret for fortsettelsen i morgen når vi skal ha Kjell Askildsen på Apotekergården i Grimstad. Jeg tror ikke vi får plass til alle, sa festivalsjef Torolf Kroglund i pausen mellom de to innslagene.
Det var altså i samtalen om Bjørneboe og andre ikke-idylliserende forfattere fra landsdelen at Jakhelln serverte sin tese om at nasjonalsosialisme har en tendens til å gå igjen som tema hos forfattere herfra. Både han selv, Bjørneboe i "Bestialitetens historie", Karl Ove Knausgård i "Min kamp" og Gaute Heivoll i "Himmelarkivet" har nemlig skrevet rundt denne tematikken.
— Kan det ikke henge sammen med at vi her på Sørlandet skal fremstå som høye, sterke og blonde og utrydde det vi ikke liker, spurte Jakhelln. Han er i likhet med Jens Bjørneboe oppvokst i Kristiansand, og i likhet med førstnevnte ble han i barndommen skjelt ut for å være "jøde".
"Ibsen en Collett i bukser"
Mens samtalen mellom Tore Rem og Cornelius Jakhelln bar preg av gemyttlig ideutveksling, oppstod det høyere temperatur da regissør Tyra Tønnessen ville påvise hvordan Camilla Collett har påvirket Henrik Ibsen.
— Hos Collett fant jeg personer og tanker jeg tidligere trodde var Ibsens, og forbindelsen var så iøynefallende at jeg ville lese om den. Men jeg fant ikke noe, sa hun med klar adresse til Ibsen-forsker Eivind Tjønneland.
Camilla Collett-biograf Line Baugstø ville også gjerne vite hvorfor Collett tilsynelatende er underkjent som inspirasjonskilde for den verdensberømte Ibsen.
— Er det ikke heller slik at Ibsen er en Collett i bukser enn at Collett prøvde å være en "Ibsen i skjørt" slik noen hevdet, spurte hun.
Da hadde skuespillerne Nils Johnson og Kamilla Grønli Hartvig fremført passasjer fra de to forfatternes verker med klare likhetstrekk.
Ibsen-forsker Tjønneland var ikke påtrengende imponert, og etterlyste mer "fast fisk".
— Man trenger ikke forutsette en forbindelse mellom Camilla Collett og Ibsen for at begge kan ha blitt inspirert av de samme kildene, sa han blant annet.
Arrangementet tirsdag ble avsluttet med en musikalsk del med opptredener av Sturmgeist and the Fall of Rome, Hanne Kolstø og I Sing My Body Electric.