Terningkast 5 «Closure» (Indi distr.)
Terningkast 4 «Solopiano vol. 1» (Indie distr.)
Terningkast 4 «Solopiano vol. 2» (Indie distr.)
JAZZ
Bernt Moen
Det er «closing time», eller «Closure», som Bernt Moen sier selv. Han tømmer kista si.
Mange av oss kjenner kristiansanderen best som en fremragende konsert– og studiomusiker for drøssevis av pop– og rockartister. Hans store musikalitet og hans kreative og skapende evner er ubestridt, og nå gir han altså ut tre plater på én gang. Det er for å komme seg videre og legge ting bak seg.
Det er mildt sagt krevende å absorbere og fordøye alle disse tre platene på kort tid. Men man kan jo ta dem fram igjen ved passende anledninger. De to solopianoplatene skal i alle fall jeg ta fram igjen når vinteren kommer og den første snøen laver ned. Da skal jeg kose meg, se ut av vinduet og ha Bernt Moen sitt velklingende og vakre pianospill som akkompagnement. Låtene og uttrykket på disse to platene blir litt for smalt og nakent i sin improvisasjon der stilen veksler mellom et jazzete og et klassisk uttrykk. Men det er selvsagt bra spilt, og det er spennende og fint å lytte til om du er stemning for det.
Albumet «Closure» er noe annet. Her spiller Fredrik Sahlander bass og Trygve Tambs–Lyche perkusjon. To av sporene her består også bare av pianospill, blant annet den vakre «Carinas Theme», ellers er låtene mer eller mindre lett påkledt med mye stilig og offensiv rytmikk.
Aller best og mest tiltalende på «Closure» er nok «Open Water». Melodiøst og fint. Vakkert og stemningsfullt. «Momentum» er en annen vinner på et album som det er verdt å lytte til selv om ikke jazz er den sjangeren du bruker mest tid på.
Nå kan Bernt Moen gå videre. Nå er lageret tømt. For oss som vil høre på var det bra at han gjorde det.