For første gang er Bergens danseensemble Carte Blanche på Norges-turné i egen regi. Onsdag kveld var turen kommet til Agder Teater i Kristiansand og forestillingen inngår i teatrets danse-abonnement. Det var fullsatt sal og et svært begeistret publikum som til slutt kvitterte med jubel og langvarig applaus, alt sammen velfortjent. Det var nemlig et ensemble med svært høyt nivå som behersket scenen, i koreografier som tok vare på både det underholdende, det vakre og det alvorlige. Først ut var Paper House, en halvtimes forestilling av Pascal Touzeau med musikk basert på sørgesanger fra Romania. Lys og lyd understreket alvoret. Uten å prøve på noen tolkning skjønte man at dette handlet om livet, døden og kjærligheten, i følge programmet mer konkret om sorg og krigens gru. Med dans som tydelig bærer den klassiske arven videre i skjønn forening med karakteristiske trekk fra moderne dans, ble det en vandring gjennom stemninger, stort sett av det såre slag. Dette var danset alvor, og det var alvor og skjønnhet til både å nyte og reflektere over.Kenneth Kvarnströms Carmen?! er først og fremst en lek, en lek med operakonvensjoner og en lek med mannsroller og kvinneroller, det hele ytterst elegant og kraftfullt fremført av tre mannlige dansere. (De skulle vært fem, men på grunn av sykdom ble koreografien fremført som opprinnelig planlagt av Kvarnström, med tre dansere). Til slutt Four for nothing av Amanda Miller, fantastiske masseopptrinn med samtlige dansere på gulvet, det hele til sprudlende barokkmusikk av Bach (Brandenburg-konsertene) og en masete tekstimprovisasjon som handlet om alt og ingenting. Kall det gjerne en kulturkollisjon i høyt tempo med spenstige sprett og vanvittig kroppsbeherskelse. Moro var det, frydefullt både for øye og ører, og en finale som gjorde kvelden til en storartet danseaften. Emil Otto SyvertsenDANSCarte Blanche: Uten filterKoreografier av Pascal Touzeau (Paper House), Kenneth Kvarnström (Carmen?!) og Amanda Miller (Four for nothing).