KRISTIANSAND: Witold Lutoslawski (1913-1994) hører til de største blant forrige århundres komponister og er mye spilt, men sjelden her i Kristiansand. Desto bedre var det å oppleve Kristiansand Kammerorkester i en utrolig flott fremførelse av komponistens preludier og fuge for 13 solostrykere. Verket er rikt så det holder. De sarteste klangflater veksler med eruptive utbrudd som nærmer seg det fullkomne kaos, dramatikk og lyrikk skifter abrupt og lar ikke tilhøreren i ro et øyeblikk. Det er stram komposisjon med rom for utflytende improvisasjon, samtid møter fortid i tydelige formelementer der den musikalske arv fra mester Bach manifesteres i slutt-fugens prektige konklusjon.Det var her Jan Bang kom inn med sine samplere, med gjenklanger av Lutoslawski og forklanger av Gesualdo i vakker forening, om enn i en beskjeden og tilbakeholdt form som mer virket som intermezzo enn som en hovedsak.Gesualdos (1560-1613) merkverdige renessanseharmonikk, med klare tendenser til å overskride det ennå ikke fast etablerte tonale system, ble utnyttet i improvisatoriske innslag både av Jan Bang og av fiolinist Terje Tønnesen, både i en overgangsfase og i fortsettelsen der Gesualdos musikk lå som basis for alt som skjedde. Ekko-effekten var ivaretatt av en kvintett som befant seg på bak scenen, og etterklangseffekter var det også i Jan Bangs sampling som lød som et stille brus bak det hele. 50 minutter varte hele første avdeling, og vi kunne gjerne ha lyttet 50 minutter til. Dette var spennende musikk, engasjerende og medrivende såvel for publikum som for musikere.Beethoven rådde grunnen etter pause, med Kvartett op. 135 arrangert for strykeorkester av Terje Tønnesen. Orkesteret var tydelig inspirert av Tønnesens lederskap og av opplevelsen i musikken foran pausen. De leverte et Beethoven-spill det står respekt av. Arrangementet understreker ytterligere dramatikken i musikken ved en veksling mellom faktisk kvartettspill og fullt orkester, noe som skapte enorme kontraster i det klingende resultat. Kvartetten er relativt kort, og satsene innebærer seg imellom et enormt spenn, fra det sarteste sarte i lento-satsen til det nærmest komiske i sistesatsen der Beethoven tar i bruk et humoristisk tema fra en smedevise han en gang skal ha laget til en husvertinne som var nøye på å kreve inn husleien. Musikerne beveget seg fra sats til sats med ytterste konsentrasjon og leverte et inspirert og presist spill som gjorde kvelden til en rent ut sagt fenomenal konsertopplevelse.KONSERTKristiansand KammerorkesterLeder: Terje TønnesenLivesampling: Jan BangAgder Teater, HovedscenenEmil Otto Syvertsen