Sjørøverplaneten.USA 2002. En Walt Disney-produksjon.Regi: Ron Clements. John Musker.Manus: Ron Clements etter Robert Louis Stevensons roman «Skattøya» — «Treasure Island».Her prøver de, i animert versjon, å omskape Robert Louis Stevensons klassiske eventyrroman «Skattøya», også kjent som «Skatten på sjørøverøya», til et interplantarisk eventyr. Altså dithen: Filmskaperne omformer boken til et sted og en tid langt ute i fremtiden. Vertshuset, skipet, øya, sjørøverskatten, det hele befinner seg i Det ytre rom.Idéen er muligens brukbar, men Walt Disney lykkes bare så måtelig med å sette den ut i livet. Ingenting å si på selve det tegnede. Det er, som nær alltid hos Disney, presist og smidig. Det er i selve utformingen og i hva de har utelatt det negative ligger. Her trykkes det altfor mye på det heseblesende, det anmassende, de tekniske fiffigheter, det spektakulære. Følelser, duften av ekte eventyr, det hjertebankende nære, tapes svært ofte av syne her, til fordel for de store, susende og spektakulære tekniske virtuositeter. Det blir for goldt, for anmassende, for teknisk briljant. Medlevelsen, medfølelsen får minimal sjanse her. Sagt på en annen måte: Den tekniske fantasien overgår den menneskelige fantasien. Men verst: Robert Louis Stevensons første prinsipp da han satte seg ned og skrev romanen, var at det ikke skulle forefinnes en eneste kvinne i handlingen, bortsett fra gutten Jims mor i de aller første kapitlene. Her innføres det en dødssynd: Kapteinen på skipet som drar ut for å finne Skattøya, er kvinne.