På begynnelsen av 1990-tallet var han avskrevet av platebransjen og glemt av publikum. Hans karakteristiske boom-chicka-boom-rytme og umiskjennelige stemme gjorde at mange oppfattet ham som endimensjonal. Så feil kan man ta. Sammen med produsent Rick Rubin fant han igjen fotfestet og laget genresprengende, samtidsreleveant og mektig musikk — til store ovasjoner. Snakk om gjenreising og oppreising på samme tid!
Da mannen i svart døde i 2003, 71 år gammel, var det en dypt respektert sanger på toppen av sin artistiske og kreative karriere som gikk bort. For Rosanne Cash var han likevel mest far. Noen måneder tidligere mistet hun sin stemor, June Carter Cash og i fjor gikk hennes mor, Vivian Libeto Cash Distin, bort. Dette er det sorgtunge utgangspunkt for hennes nye album, «Black Cadillac» - som litt smakløst kan oversettes til «likbil».
«I wish I was John Lennon, free as a bird, and all of you who sit and stare would hang on my every word», synger Rosanna Cash. Hun vet hun har begrensninger som artist, både som sanger og låtskriver. Men «Black Cadillac» er en plate preget av gripende oppriktighet. Det er ingenting privat og klamt rundt hennes refleksjoner rundt sorg, død og liv, snarere et sinne mot hykleri og kynisme. Sånt sett er hun arvelig beslastet. Derfor blir det heller ikke beklemmende at siste «låt» er 71 sekunder stillhet - ett for hvert år faren levde.
ROSANNE CASH
Black Cadillac
Capitol/EMI