-De som bodde her før opplevde nok stedet helt annerledes, sier Arne Vilhelm Tellefsen. Foto: Kjartan Bjelland

— Jeg prøvde å ha en skritt-teller på meg mens jeg jobbet med bilder en dag, og den viste at jeg hadde gått 48.000 skritt i løpet av arbeidsdagen.

Arne Vilhelm Tellefsen (47) ler og demonstrerer hvordan han spankulerer fram og tilbake foran bildene for å betrakte dem i ulike vinkler.

I åtte år har Tellefsen holdt på med å male Odderøya i sitt atelier på den samme øya. Nå viser han 40 av de ferskeste motivene på Galleri Bi-Z i det som kan sies å være hans første separatutstilling. Den åpnet torsdag kveld.

Spenningsfelt

"Endings and continuations" heter dette bildet. Det er også navnet på en låt av black metal-bandet Dimmu Borgir. Foto: Kjartan Bjelland

Den som har fulgt den offentlige debatten i Kristiansand de siste årene, vil ha lagt merke til Tellefsen som en av de ivrigste motstanderne av friluftsmuseum på øya. I tillegg til billedkunsten er han av yrke medielærer på Noroff. Han jobber også med festivalsikkerhet og lager dessuten både skulpturer og installasjoner.— Nei, jeg blir ikke lei av Odderøya. Jeg er ikke religiøs eller noe slikt, men det er noe spesielt med stedet. Den har veldig mye historie, og den ligger i et spenningsfelt. Odderøya er mellom sjøen og byen. Den er mellom sjø og myr. Det er noe udefinerbart som ligger over denne typen steder, og i bildene prøver jeg å trekke ut noe av dette, sier kunstneren.

Utstillingen har også et hjørne med installasjoner. Foto: Kjartan Bjelland

Han har hørt på musikk mens han har malt.

Black metal

— Et landskap oppleves forskjellig etter om du hører på black metal eller drum'n bass. Mange malerier med sørlandske motiver er idylliske. Jeg ser etter uroen og motstanden som ligger under. Jeg tror jeg er i naturen på en annen måte enn mange andre. Jeg opplever landskapet som i en film. De som bodde her før opplevde nok stedet helt annerledes. Min farfar rodde til Oksøy på søndagene for å fiske. Det tok to

Tellefsen vet godt at landskapsbilder ikke akkurat er siste skrik i norsk billedkunst. Foto: Kjartan Bjelland

timer hver vei, og det var hans «fri», sier Tellefsen.

Han er oppmerksom på at det er en god stund siden naturalistiske landskapsbilder var «in» i norsk billedkunst.

Anti-trend

— Men jeg hører at det er på vei tilbake ute i Europa. Det betyr ikke at jeg har til hensikt å være med i noen bevegelse. Kanskje heller tvert imot, flirer han.

-De som bodde her før opplevde nok stedet helt annerledes, sier Arne Vilhelm Tellefsen. Foto: Kjartan Bjelland

Bildene er ikke malt med staffeli balansert på en knaus mot havgapet, men i atelieret etter hundrevis av foto han har tatt opp gjennom årene.— Noen spør om jeg har malt oppå fotos, men det har jeg ikke. Den lille sønnen min har vært med på å male underfargene som skinner gjennom. Jeg har brukt mye tid de siste ti årene på å finne ut hvordan maling tørker, ler Tellefsen.

Ny religion

I sommer lærte han at akrylmaling ikke kan brukes i temperaturer opp mot 30 varmegrader.

Utstillingen omfatter foruten akryl og grafikk, også en liten installasjonsdel. Her er to sorte svaner montert på glasskår, foruten broderte visdomsord av typen du ofte finner i gamle hus.

«La de smaa kjøp komme til meg», og «Det er makt i de handlende hender», står det.

— Religion var og er en drivkraft i samfunnet, men hva som er viktig har endret seg. Nå er det viktig at vi alle går og handler i butikken, ellers går verden slik vi kjenner den under, sier Tellefsen.