— Jeg vil tro det er nokså unikt at en person av jødisk avstamning blir tiltalt og dømt for landssvik. Jeg kjenner i alle fall ikke til tilsvarende tilfeller, sier førstearkivar Roger Tronstad ved Statsarkivet i Kristiansand. Han kom i slutten av november ut med boka «Jøder på Agder 1851-1945». Her beskriver han liv og skjebne til jøder i agderfylkene fra opphevelsen av jødeparagrafen i 1851 og fram til slutten på den tyske okkupasjonen. Og mye av boka handler om jødenes situasjon under krigen.
— Jeg begynte på dette arbeidet fordi jøder er en av fem nasjonale minoriteter i Norge som også har inngått i et utryddelsesprogram. Gjennom arbeidet på Statsarkivet har jeg sett at det finnes mye materiale om dem, og ved å skrive boka ville jeg bidra til at flere fikk kjennskap til dette, sier Tronstad.
Klare regler
Selv om kildematerialet er rikt, har det vært få jøder bosatt i agderfylkene. I løpet av Andre verdenskrig var det bare 13 personer av jødisk avstamning som på ulike tidspunkt var bosatt i Agder. Ingen av disse ble drept.
— Det fantes klare regler for hva som skulle til for å bli deportert og tatt av dage i gasskamrene. Hvis du som jøde var gift med en ikke-jøde regnet man det som tilstrekkelig med fengsling. Men et ektepar hvor begge var av jødisk avstamning skulle deporteres til konsentrasjonsleirene, forklarer Tronstad.Ekteparet Doller fra Østerrike var de eneste jødene fra Agder som ble deportert herfra. Det skjedde høsten 1943 etter at tyske myndigheter hadde avslørt at også mannen Friedrich Doller var av jødisk herkomst. At kona Grete var jøde kjente man til fra før, men nazi-myndighetene hadde sett gjennom fingrene med dette.
Surkål
— Dette var høyst sannsynlig fordi Doller samarbeidet godt med tyskerne. Han solgte dem store mengder varer, og startet for eksempel surkålproduksjon i Grimstad. Med hundrevis av tonn surkål ble fabrikken den viktigste leverandøren av «sauerkraut» til tyskerne i Norge. Dessuten gikk det mye saft, eddik, sylteagurker, sprit og sennep. Alt dette solgte han gjennom et samarbeid med Mons Fuhr som var medlem av NS, forteller Tronstad.Det var i 1938 ekteparet Doller hadde flyktet fra Østerrike etter at landet ble innlemmet i det tyske riket. Med dette fulgte jødeforfølgelser, og Doller mistet lederstillingen ved en edikkfabrikk fordi han var gift med en jøde. Da tyskerne kom til Norge i 1940 befant Friedrich Doller seg i landet, i ferd med å starte samarbeid med Mons Fuhr om å produsere eddik ved Grimstad gartneri.
Balanse
Som såkalt rikstysker ble han tidlig i 1940 beordret av tyskerne til å hjelpe dem med forsyningstjenesten. Hvis ikke kunne han som tidligere østerriksk offiser bli beordret til krigstjeneste. Doller hadde tjenestegjort i den østerrikske hæren i fire år under Første verdenskrig, hvor han hadde blitt såret tre ganger.— Jeg tror at Doller balanserte på en knivsegg og levde i frykt i disse årene. At han samarbeidet så godt med tyskerne skyldtes uten tvil at han ville berge kona fra å bli arrestert, sier Tronstad.
Høsten 1943 ble Dollers jødiske bakgrunn imidlertid avslørt, etter at tyske myndigheter hadde funnet den registrert i østerrikske arkiver. Med avsløringen kom ordren fra høyere hold om å arrestere og deportere ekteparet. Dette skjedde motvillig fra de lokale tyske myndighetenes side. Da Doller var til avhør på Arkivet i Kristiansand beklaget gestaposjef Kerner at han hadde blitt nødt til å arrestere ham.
Dødsmarsj
Etter å ha sittet på Grini en periode ble ekteparet i august 1944 sendt til konsentrasjonsleiren Stutthof hvor de kom seg gjennom resten av krigen uten å bli drept.I januar 1945 nærmet sovjetiske styrker seg østfra, og da måtte fangene i Stutthof bryte opp og legge ut på det som er kjent som «Dødsmarsjen» vestover.
— Mirakuløst nok overlevde begge to, selv om de kom bort fra hverandre underveis. Og ved sankthans 1945 var de gjenforent i Grimstad, sier Tronstad.
Gleden ble kortvarig for ekteparet Doller. Selv om han ikke var norsk statsborger ble Doller nå tiltalt for økonomisk landssvik. Han hadde i mellomtiden fornorsket navnet sitt til Fredrik Doller.
Antinazist
— Du kan vel si han gikk med i dragsuget da Fuhr ble tiltalt. Mange ville nok syntes det var rart om Doller gikk fri, sier Tronstad.
En rekke vitner kunne likevel fortelle om Dollers antinazistiske holdning som ofte hadde kommet til syne når okkupantene hadde vært utenfor hørevidde. Han hadde også bistått folk som hadde kommet i vansker med nazistene, og han var høyt aktet av nordmenn han hadde sittet i fangeleir sammen med.
Men tross dette ble dommen inndragelse av eiendom og fortjeneste. At Doller skulle ha samarbeidet med tyskerne for å redde kona ble ikke tillagt vekt av retten.— Etterpå ble de presset til å forlate landet. De fikk nemlig ikke innvilget oppholdstillatelsen. Det var sterke krefter i Grimstad som ønsket å få dem dømt og sendt ut. Dette var folk som fryktet Dollers dyktighet og så ham som en konkurrent. Blant arbeiderne på fabrikken var han imidlertid meget godt likt, sier Tronstad.
Ingen barn
Ekteparet Doller vendte så tilbake til Østerrike hvor Friedrich Doller reiste ny virksomhet som eddikprodusent. Han døde i 1969 og Grete Doller i 1972.— De har ingen etterkommere, sier Tronstad. Han har imidlertid vært i kontakt med flere andre etterkommere etter jøder fra Agder-fylkene under arbeidet med boka. En av familiene har ikke ønsket å bli navngitt.
— Det har jeg respektert. Det er også i dag en del jøder i Norge som vil ligge lavt og som er redde. De er bekymret for utviklingen, og kanskje gjelder dette særlig de som har barn og barnebarn.