— Da vi gikk en rusletur for å ta noen bilder av husene i Posebyen, ble vi kalt inn i tre hus. Folk ville enten fortelle historier eller vise oss bilder, sier Inger Johanne Mæsel.
Vi møter Mæsel og ektemannen Knut utenfor Bentsens hus i Kronprinsens gate 59, ett av de best bevarte husene i Posebyen. Og nettopp Posebyen er tema, når ekteparet i neste uke, sammen med Jan Henrik Munksgaard, lanserer boka «Rusleturer i Kvadraturen 10 - Posebyen del 1».
— Vi har holdt på siden lenge før 2002. Det er en livsstil. Og det har blitt gøy. Folk liker bøkene og tar kontakt, sier ekteparet Mæsel.
Og akkurat boka om Posebyen, som er den trettende i serien, hadde vært vanskelig å lage uten all hjelpen de har fått fra publikum.
— Det finnes masse bilder fra Markens, Østre Strandgate og Torvet, fra det vi kan skryte av. Men Posebyen var ikke en del av «skrytebyen». Det hadde ikke vært mulig å lage bøkene med så mange bilder, uten folks hjelp, sier Inger Johanne Mæsel.
Har egen «menighet»
Boka trykkes opp i 2500 eksemplarer, og lanseringen i Kilden neste uke nærmer seg fullsatt. Interessen for «Rusleturer»-bøkene er stor. Ekteparet, som totalt har 87 års lærererfaring bak seg, er også ute på mellom 40 og 50 foredrag i året, for å «lære» folk om byens historie.
— Vi har en fast «menighet», og vi føler oss som misjonærer. Interessen for den nære historien og lokalmiljøet har økt. «Menigheten» blir større og større, sier Inger Johanne Mæsel.
I årets bok tar forfattertrioen for seg det nordøstlige hjørnet i Posebyen; området mellom Festningsgata, Henrik Wergelands gate, Tordenskjolds gate og Otra. De skriver om Østerbrannen i 1859, som totalskadet drøyt tre kvartaler, og arkitekturen som oppsto etter den.
Begrepet Posebyen
Og de diskuterer opprinnelsen til navnet Posebyen.
— Det spørs om fasiten til navnets opprinnelse skal finnes, spør Inger Johanne Mæsel.
— Men det presenteres tre teorier, som alle er greie nok, fortsetter hun, og sikter til teoriene om at navnet stammer fra substantivet «pose» som emballasje, kallenavnet «posekikker» i forbindelse med tolloppkreving og skatt og det franske verbet «reposer» i betydningen hvile eller sove.
Klasseskille
Til hver gate og til hvert hus har forfatterne et bilde som viser huset per 1976-77 og et bilde som viser huset per i dag, samt i noen tilfeller et eldre bilde. De har også en oversikt over hvilke familier som bodde i huset i 1951/52, basert på skattelistene.
Les også:
Ringer på i Posebyen
Som bokas tittel avslører, blir det flere bøker om Posebyen. Om alt går etter planen vil de to neste bøkene handle om resten av Posebyen, helt ned til Tollbodgata. Da kommer forfatterne inn på effekten av den store bybrannen i 1892, der 350 hus i den bedre delen av byen ble totalskadd, og de fleste måtte bo midlertidlig i den øvre delen av byen, som ble regnet som et arbeiderstrøk.
— Det gjorde noe med byen. Skillet mellom klassene jevnet seg ut, sier Knut Mæsel.
Kulturprisen til rusleturforfatterne