— Noen kilometer ny riksveg 9 gjennom grenda Moi i Bygland og ny kloakkledning på Bjørgum og Hovet i Valle, og så hadde arkeologer gravd fram en kunnskap om bosetting og hverdagsliv i Setesdal som man ikke kjente til fra før, forteller Leonhard Jansen til Fædrelandsvennen.
Han er konservator ved Setesdalsmuseet og medforfatter i boka «Spor i Setesdalsjord».
«Fra yngre bronsjealder til høymiddelalder på sju uker», skriver arkeolog og utgravingsleder Gaute Reitan om perioden det ble foretatt utgravinger på Moi i Bygland i forbindelse med den nye riksvei 9-traséen som ble bygget der.
2000 års historie
Da arkeologene hadde analysert funnene på jordene til dagens Moi-bønder — blant annet spor etter 10 bygninger - var det klart at her hadde det vært kontinuerlig bosetting fra yngre bronsealder til tidlig middelalder. Et hull i kunnskapen om bosettingen i Setesdal på 1500 til 2000 år var endelig begynt å fylles.
— Vel har vi noen funn fra steinalder oppe i heiene, men fra den tiden som nå er avdekket nede i Setesdal, har vi lite. Bortsett fra jernvinneutgravinger. Rett og slett fordi det ikke har vært foretatt annet enn sporadiske utgravinger i Setesdal. Men at her vil være mye å finne vet vi på grunn av funnene som mer eller mindre tilfeldig er blitt gjort opp gjennom årene, sier museumskonservator Leonhard Jansen til Fædrelandsvennen.
Mange av disse tilfeldige funnene er beskrevet i boka, fra Hovden i nord til Evje i sør.
Oppsiktsvekkende resultater
Sammen med arkeologene Ingvild Paulsen og Nils Ole Sundet har Leonhard Jansen vært redaksjonskomite for boka «Spor i Setesdalsjord». Jansen har selv skrevet kapitlet «Dei første setesdøler».
Da resultatet av utgravingene på Moi og Hovet/Bjørgum i 2006 ble lagt fram i en rapport tre år senere var funnene så oppsiktsvekkende at Kulturhistorisk Museum, Aust-Agder Fylkeskommune og Setesdalsmuseet inviterte til et åpent seminar med presentasjon av rapportene.
— Det kom 140 mennesker, langt flere enn vi hadde regnet med. Vi fant ut at dette stoffet ville vi gi ut i bokform, sier Jansen.
Nye biter i puslespillet
Innledningsvis forteller arkeologene hvordan de går fram når de ser etter spor i terreng og dagens bosetting før de begynner registrering og utgraving.
I så måte er den rikt illustrerte boka nærmest som lærebok for hobbyarkeologer og andre historieinteresserte å regne.
I kapittel etter kapittel, skrevet av flere bidragsytere, får vi en imponerende innsikt i den kunnskap om gravhauger, bosettinger, funn, levesett, byggesett og annet helt fram til de epokegjørende rapportene fra Moi og Hovet/Bjørgum, som legger så mange, nye biter på plass i det historiske puslespillet.
Gåten på Hovet
Men nye funn gir ikke svar på alt. Nye spørsmål dukker opp. Det er ikke alltid at selv arkeologer med et hav av erfaring og kunnskap kan gi svar.
— På Hovet ligger et stort mysterium nedgravet, enn si tildekket igjen, sier Leonhard Jansen.
Da arkeologene undersøkte traséen mellom Hovet og Bjørgum i Valle der ny kloakkledning skulle anlegges, fant de tre vikinggraver, mellom 1000 og 1300 år gamle.
Den ene av disse gravene var en rund grav med en diameter på tolv meter. Den var steinsatt og hadde en grøft ved steinsettingen. I tillegg til flere gjenstander som kniver, pilspisser, saks, lås, bissel med mer lå det en stor, rund stein i denne runde graven. I dette området har også den gamle stavkirken på Bjørgum stått. Trolig har også det gamle gudehovet stått der.— Hva gjorde den store, runde steinen i graven? Trolig har den stått på toppen av gravhaugen. Var den en kultstein? Det har ikke arkeologene våget seg på å finne svaret på, sier Leonhard Jansen.
Nå ligger den mystiske steinen nedgravd sammen med kloakkledningen. Men kanskje kan vi en gang få svaret på det også, håper medforfatter Leonhard Jansen.