I år regnet Sørensen med å ha fra 300-400 mennesker innom hagen sin i løpet av lørdagens festival. Programmet består hvert år av opptredener fra band og artister i alle aldre, og på alle nivåer. I år ble det feiret femårsjubileum for festivalen som er blitt en tradisjon for beboerne på Justvik, Justneshalvøya, Ålefjær, Eidet og Fagerholt. Morten Sørensen opplevde raskt at festivalen utløste stor vilje til å bidra og tiltakslyst blant beboerne i de fem bydelene da han arrangerte første «Dalsveifestival» for fem år siden.

IMPONERT: Arrangør Morten Sørensen åpner hvert år hagen sin for å skape en møteplass for nærmiljøet. Han er imponert over dugnadsånden som oppstår når lokalbefolkningen får et eierforhold til et arrangement. Foto: Ann Magritt Arnli

— Jeg har hele tiden hatt tro på at tilknytningen til nærmiljøet skaper et eierforhold til arrangementet, og har derfor kunnet drevet uten budsjett. Det er fantastisk hvordan naboer, kjente og ukjente her ute har stilt opp og hjulpet til med å få arrangementet i stand, sier Sørensen.

Bortsett fra å søke kommunen om støtte til «kulturformidling i nærmiljøet», noe festivalen i høyeste grad faller inn under, opererer han ikke med festivalbudsjett. Pengene de får i støtte fra kommunen rekker akkurat til å leie inn et PA-anlegg og noen ekstra toaletter.

Møteplass og scene

Det viktigste for arrangøren var å skape en arena hvor barn og ungdom kunne få vist seg fram på en scene for et annet publikum enn foreldre og kulturskolen, og også å skape en møteplass for foreldrene.

— Vi har ikke hatt noe problem med å få musikere til å stille opp. Og det er lite forberedelse jeg gjør før hver festival. I mars/april begynner jeg å sende litt meldinger og legge litt ut på Facebook. Vi har hvert år har fullt program fra ettermiddag til sent på kveld.

POPULÆRT BLANT DE MINSTE: Slynga som henges opp fra den ene siden av hagen til den andre, er populær blant de litt yngre festivaldeltakerne. Der er det kø hele dagen. Foto: Ann Magritt Arnli
STORE SOM SMÅ: Dalsveifestivalen feiret fem år i helga, og tradisjonen tro stilte artister og band opp gratis for å underholde. I sola i hagen hos Morten Sørensen ble det musikk for både større og mindre ører. Foto: Ann Magritt Arnli
FESTIVALSTEMNING: Atmosfæren i hagen til Morten Sørensen kan ikke betegnes som noe annet enn skikkelig festivalstemning. Foto: Ann Magritt Arnli

2014 ble intet unntak, og det fantastiske været førte til at nærmiljøet strømmet til Sørensens hage som aldri før. På konsertplakaten sto blant annet Honningbarna, som spilte under navnet «The Clark Kents», og nesten 20 andre artister i alle aldersklasser.

Ikke urolig for penger

Skylda for å ha gitt inspirasjon til hele festivalen får bandet Sir Guss Guss, som blant annet består av Morten Sørensens sønn Sindre. I år talte bandet, som har møtt hverandre på Havlimyra skole, hele sju medlemmer.

— Vi trengte steder å spille fordi det er så gøy. Og når det kommer så mange og ser på, blir det ekstra bra, sier Sindre.

ET STED Å VISE SEG FRAM: Sir Guss Guss med f.v. Caroline Wilson Iglebæk, Magnus Holter Antonsen, Naai Seanphakdi, Sindre Sørensen, Ole Jørgen Mørkestøl, Synnøve Metveit Beisland og August Nicolai Broch synes det er flott å kunne spille for et større publikum. Foto: Ann Magritt Arnli

På tross av at Dalsveifestivalen etter hvert har blitt et arrangement for flere hundre mennesker, har de klart å holde kostnadene på et minimum.

— Vi trenger et PA-anlegg og toaletter. Alt annet her har naboer og folk fra bydelene bidratt med. Jeg er ikke urolig for penger eller om det kommer folk. Det eneste jeg bekymrer meg for er været. I fjor åpnet himmelen seg, og vi måtte evakuere hele hagen klokka åtte. Derfor misunner jeg virkelig ingen som jobber som festivalarrangører, smiler Sørensen.

TENTE PÅ GITAREN: Bandet Sir Guss Guss er mye av grunnen til at Dalsveifestivalen kom i stand. Lørdag hadde de tatt med seg litt pyroeffekter til opptredenen. Foto: Ann Magritt Arnli

Samler bydelene

Men i år var værgudene helt på godfot med Dalsveien, og ingenting tydet på at dette er en festival som legges ned med det første.

— Som regel er det lag, foreninger, eller bedehus som arrangerer bygdefester. Jeg har ikke hørt om andre som gjør det privat. Det er klart at det gjør arrangementet litt ekstra sårbart, siden det avhenger helt av om jeg orker og kan. Men jeg brenner veldig for å samle nærmiljøet og for at barna skal huske disse opplevelsene resten av livet. Og jeg tror dette er noe som knytter bydelene tettere sammen, sier Sørensen.