Knut Marius Djupvik (26) fra Romsdal vant «The Voice» i fjor. Før det har han blant annet studert rytmisk musikk ved Universitetet i Agder. Det har sikkert gjort ham godt, men dette minialbumet med fem låter er ikke all verden.
Han har allerede gjort det bra med singelen «Easy», som bæres av heftige gitarriff på versene, og som har et prangende og bombastisk refreng med mye oho oho oho oho. Ålreit nok, men ikke akkurat imponerende.
På åpneren «Can Get Enough» stiller han med heftig poprock a la Meat Loaf. Det er nok den beste låten her sammen med «Easy» og den kraftige og mektige balladen «Lost».
Knut Marius har skrevet alle låtene selv. Han er en bedre sanger enn sangriver. Likevel har han ikke nok særpreg og identitet i stemmen og framføringen til at man kan tro på at han kan etablere en fruktbar karriere med disse låtene.
For på de to siste rockelåtene her ramler han under middels nivå. Verken «One Last Mile» eller «Unbreakable» har noe spennende i seg. Knut Marius vasser i klisjeer og i gamle stier med disse 80-talls-lignende låtene. Trykket og energien er der, men innholdet er ganske så daft og tomt.
