Journalist Mikal Hem føyer seg inn i rekken av sakprosaforfattere som utgir bøker over samme lest som bloggene sine. I Hems tilfelle bloggen Diktatornytt. Denne gangen er boken bedre enn bloggen.
Hems hovedgrep er å ikke fortelle om alle grusomhetene diktatorene gjør. Han vrir problemstillingen. Hvilke fantastiske muligheter ligger der, dersom du kan bli diktator? Hvordan går du fram for å overta et land? Hvordan holder du på makten?Alvoret og de burleske detaljene om små og store gærningers tid ved makten i en rekke land ligger bak. Men med dette fortellergrepet, og Hems tilbakelente, tørre humor, blir det svært leserverdig. Boken kan like gjerne leses som en leksjon i funfacts foran en quiz-kveld, som en påminnelse om korrupsjon, drap og vanstyre.
Perspektivet ligger hos de ulike diktatorene, og i denne teksten beklager man seg hver gang det går galt for dem av ulike årsaker. Man må "dessverre" flykte. Balsameringen av diktatorens lik feiler "beklagelig". Og av en eller annen grunn hender det noen vil forfølge avgåtte diktatorer for brudd på menneskerettighetene.
Boken er en veiviser i hvordan du skal forholde deg dersom du har egne dikator-ambisjoner, og på overflaten argumenterer den for styreformen. Det er effektivt, det gir deg fantastiske muligheter for egen vinning, makten er mindre begrenset og du kan regne med å sitte lengre enn dine demokratisk valgte kolleger.
Det er selvsagt satire, og av godt merke. Le av bøllene!