Vi presenteres for tre gutter , rundt de tjue år. Nære kamerater. De er alle opptatt av vin. Under dekke av å dra på vintur, planlegger de en tur til et bordell i Spania. De er alle jomfruer. Og de vil på ingen måte ha sine foreldre med.
Høres dette meget sært ut? Ikke når du hører resten: De er alle tre handikappede og helt avhengig av daglig hjelp fra foreldre og leger. Den ene er nesten blind. Den andre er lenket til rullestol på grunn av en dødelig sykdom. Den tredje er kroppslig paralysert.
De kommer seg av gårde . Omsider og ulovlig. Og som i alle gode roadmovies, skjer det overrumplende ting underveis og ingen av dem er de samme når de returnerer, for å si det mildt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er en morsom film , lett og rappfotet regissert. Men like under den morsomme overflaten, både verbalt og håndgripelig morsom, er det en sårhet og en hårfin balansegang mellom øm lengsel og det forbitrede. Filmen er så veldreid at ved siden av å underholde, får den fram tanker i oss som sier: Bak et fysisk handikap, bak manglende funksjonsevne, bak manglende ferdigheter, finnes det jo et menneske med helt alminnelige lengsler, med helt alminnelige behov. Tenk over det, medmenneske.
Filmen er løselig basert på Asta Philpots liv, en paralysert amerikaner som har ført en offentlig kamp for handikappede og deres seksuelle rettigheter.