Roman
Forfatter: Assia Djebar
Oversettere: Kari og Kjell Risvik
Forlag: Agora
Assia Djebar, født i Algerie i 1936 og nå bosatt i USA, var en svært aktuell kandidat til nobelprisen i litteratur. Hun skildrer i sine bøker, blant annet i den såkalte Algerie-kvartetten, nordafrikanske kvinneskjebner mot en bakgrunn av kolonitid, krig og patriarkal undertrykking. Hun skriver så levende, så stilsikkert, så nyskapende. Hun fører oss dypt inn i det aller innerste i en nordafrikansk familie. Til rom som er hermetisk lukket mot innsyn fra verden utenfor. Et fengsel for kvinnene, særlig. Men både menn og kvinner blir ofre for religiøst tyranni og patriarkatets nærmest nevrotiske makt over og angst for kvinnekjønnet. Det er ikke så mye religionen forfatteren angriper. Det er snarere mennenes dominerende stilling, patriarkatets makt, hun angriper. Hun gjør det med stor innsikt.
I «Ingen steder i min fars hus» forteller hun nær selvbiografisk om oppveksten sin i en liten algirsk by hvor faren var eneste innfødte lærer på den franske skolen. Slik sett var familien privilegert. Hun skriver om barndom og ungdomstid. Om de famlende første skritt på veien mot en moden kvinne. Mesterlig beskriver hun den intellektuelle utviklingen gjennom mange lag og etapper. Til sist er hun ved målet, frigjort, kanskje. Men når hun som voksen kvinne skriver er det ikke uten smerte hun minnes den lille jenta som så gjerne ville være fri, men som friheten ble så begrenset for. Bare fordi hun var jente.
Assia Djebar er en forfatter som berører dypt og som med sine romaner gir oss en helt spesiell innsikt inn i det undertrykkende mannssamfunnet som finnes i så mange muslimske land.