Drama

Sør-Korea/Frankrike 2009

Regi og manus: Ouine Lecomte

Skuespillere: Sae-ron-Kim. Do-yeon Park. A-sung Ko

Sensur: 11 år

Egnethet: Ungdom/voksen

Vi befinner oss i Sør-Korea i 1975. Niårige Jin-Hee tror hun skal på tur med sin far, hun lever med ham og sin stemor like ved Seoul. Det skal vise seg at faren plasserer henne på et barnehjem, drevet av nonner. Så forsvinner han ut av hennes liv. For alltid.

Hun gjennomgår en periode av bevisst stumhet. Hun kaster maten som blir satt fram til henne. Hun gjemmer seg. Hun klatrer opp i stolper og nekter å komme ned. En gang prøver hun å begrave seg selv.

Så, sakte som en norsk vår viser seg, åpner hun seg og nærmer seg både de foresatte og de andre jentene på hjemmet. Og som når en grålysning demrer, endres hennes holdning til de nære omgivelsene, til det å lære og samarbeide, og til seg selv.

Alt ved og i denne filmen – farger, bevegelser, bildeutsnitt, symbolikk – er avdempet, klart og helt fritt for både sentimentalitet og harme. Skuespillerne, mange av dem amatører, er helt fri for manérer og unødige fakter.

Et usedvanlig sterkt filmverk, til tross for sin stillferdige form. Eller kanskje nettopp på grunn av den. Bemerkelsesverdig, bevegende og bevegelig.

Filmen er basert på regissør/manusforfatter Ouine Lacomtes egen historie.