PRAHA: I dag er han blant Prahas mest berømte og elskede bysbarn. Men da Franz Kafka ble født og levde det meste av livet i gatene omkring byens gamle rådhusplass Staromestske namesti, skjedde det nokså ubemerket.Den unge Franz var en følsom og innadvendt gutt, som levde i like mye frykt som i beundring for sin tyranniske forretningsmann av en far. Senere ble han en forsikringsjurist som vandret lange turer i byen, hadde kvaler med kjærligheten og skrev til langt på natt. Hovedverker som «Prosessen» og «Slottet» ble til i de forskjellige værelser og leiligheter i Prahas gamle by, hvor Kafka bodde med sin tysk-jødiske familie det meste av livet.Før sin død krevde han at hele livsverket skulle brennes, men det lyktes hans beste venn Max Brod og andre av hans nærmeste å bevare en del av manuskriptene. Historien om Franz Kafka og Praha er den klassiske historie om kunstneren som først etter sin død fikk den anerkjennelse han fortjente. I dag regnes han blant den litterære modernismes fedre. Men det er også historien om en by og et forfatterskap som er knyttet til hverandre. Moderne igjen
I 2004 er Praha igjen blitt en moderne europeisk storby, som den var på Kafkas tid. Men forskjellene fra den gang og nå er åpenlyse, og forteller om det omtumlede århundre som er gått: I Praha år 1900 var det vel 25.000 jøder. I dag litt over 1500. Den gang var Praha og de tsjekkiske landene bare en liten del av habsburgernes multinasjonale imperium. I dag er Tsjekkia en selvstendig nasjonalstat i EU.Praha år 1900 var en kulturell og nasjonal smeltedigel. Her levde tre forskjellige nasjoner side og side: Tsjekkere, tyskere og jøder, forteller Marek Nekula, tsjekkisk-født Kafka-ekspert ved det tyske Regensburg universitet. Kafka var barn av sin tid, på samme tid deltaker og outsider i det hele: Født inn i tsjekkisk kultur som tysktalende jøde.— De tre grupper var vidt forskjellige i størrelse og innbyrdes relasjoner. Tsjekkerne var den absolutt største gruppen. Tyskerne utgjorde ca. en tiendedel og tilhørte den bedre stilte middelklasse, mens jødene var integrert i begge grupper, forteller Nekula.Nasjonalismen var i det 19. århundre på fremmarsj overalt i Europa. Også i det østerriksk-ungarske imperium spirte tanken om at enhver nasjon har rett til selvbestemmelse og til en egen stat.- Der var tsjekkiske og tyske skoler, tsjekkiske og tyske nasjoner i samme by. Prahas jøder var integrerte i begge kulturer. Men samtidig ser vi en voksende anti-semitisk strøm, både blant tsjekkere og tyskere - og en voksende sionisme blant jødene, delvis som en reaksjon på dette. Kafkas beste venn Max Brod var for eksempel tiltrukket av sionismen. Blomstret
I Praha blomstret også kulturlivet. Kafka og vennen Max Brod gikk som unge studenter i teatret, til foredrag og filosofiske salonger hos apotekerfruen Berta Fanta som også hadde Albert Einstein og Rudolf Steiner blant sine gjester.- Den tsjekkiske og tyske kultur var svært isolert fra hverandre. Jødene i Praha spiller en viktig rolle på denne tiden, ikke bare som oversettere, men mer som den faktor som bringer de to kulturer sammen. Kafka og Max Brod kunne delta i alle sirkler, fordi de var alt på en gang: Tsjekkere, tyskere og jøder.I Praha tilhørte jødene som regel den bedre middel- eller overklasse. Kafka vokste opp i et klassisk borgerlig hjem med kokkepike og guvernante. Gjennom hele livet uttrykte han i sine brev og dagbøker et ambivalent forhold til Praha og til sin dominerende far. Allikevel vendte han alltid hjem etter sine reiser, både til byen og til familien. I løpet av barne- og ungdomsårene tiltok polariseringen:- Splittelsen var avgjørende for jødene og satte dem i et dilemma. De forsøkte å forlike og samle kulturene, men de var også fanget imellom dem. Jødenes valg av språk betydde et valg av tilhørighet, for i det habsburgske monarki var der kun to muligheter: Man kunne være tsjekkisk eller tysk, sier Marek Nekula. Kvalitet før nasjonalitet
Kunst og litteratur ble ofte oppfattet og fortolket i et nasjonalt perspektiv, forteller han:- Man sa for en fantastisk tsjekkisk skulptur eller for skjønn tysk tekst. Den berømte statuen av Jan Hus ble reist på Prahas gamle rådhusplass - en figur som har spilt en stor rolle i tsjekkisk historie. Mange mente at statuen var et godt verk, fordi den var et godt nasjonalt symbol.Kafka selv hentet inspirasjon fra mange steder:- Vi kan se at han er inspirert av både tsjekkisk litteratur og kultur så vel som av klassiske og middelalder verk. Kafka deltok i tsjekkisk, tysk og jødisk kultur på samme tid. Han leste fransk litteratur og var selv en tysk forfatter i den forstand at tysk var morsmålet. Men i hans arbeider kan vi se en gjennomgående klar skepsis overfor den nasjonalistiske tilgang til kunsten. For Kafka skulle et verk med andre ord være et godt verk, før det var et tysk eller tsjekkisk verk:- I en historie beskriver han Praha som et Babylon og bruker Babylons språkforvirring som motiv. Men det er tydeligvis den nasjonale forvirring han sikter til. Språk er jo en av de helt sentrale faktorer som definerer nasjonalitet.Mange av Kafkas samtidige forfattere og kunstnere deltok i de nasjonale bevegelser uten skepsis, forteller Nekula:- Kafka deltok også. Men han bevarte alltid sin skepsis overfor nasjonalismen. For Kafka var et verk universelt. Det skulle være tilgjengelig for tsjekkere, tyskere, jøder, amerikanere og alle andre. For ham var det nasjonale innholdet underordnet. Det viktigste var verkets kunstneriske kvalitet. Hans posisjon var alltid universell og estetisk.- I forarbeidet til romanen «Slottet» kan vi se at han bevisst forandret detaljer som kunne identifiseres som nasjonale. En jødisk gravstein ble i neste utgave bare til en gravstein. Men denne skepsis finner vi ikke bare hos Kafka. Den er på sitt vis et grunnelement i modernismen. Jødene anerkjent
Kafka ble født inn i den gamle tid og det multinasjonale habsburgske monarki. Men han døde i en ny verden av nasjonalstater som borger i det Tsjekkoslovakia som ble grunnlagt av Thomas Masaryk etter 1. verdenskrig. Her ble jødene anerkjent som nasjonal gruppe. Men polariseringen av kulturene fortsatte etter 1918:- Dannelsen av den nye staten Tsjekkoslovakia forandret naturligvis på relasjonene mellom tsjekkere og tyskere. De tyskorienterte jødene forlot Praha, eksempelvis forfatteren Franz Werfel, mens andre som Kafka og Max Brod ble. Etter hvert ble det en synlig distanse. Og samtidig trakk de nasjonalistisk orienterte jødene seg tilbake til egne sirkler, sier Nekula og tilføyer:- Max Brod er et godt eksempel. Han sa: «Mitt språk er tysk, men jeg er ikke tysk. Jeg er nær forbundet med tsjekkisk kultur, men jeg er ikke tsjekker». Han sa ikke: «Jeg er jøde, men han sa det allikevel. Det er stor forskjell på ham og Kafkas far som forsøkte å unngå å bli oppfattet som jøde. Han var svært assimilert, mens den neste generasjon er mye mer eksplisitt. Det usynlige Praha
Praha spiller ikke noen synlig rolle i Kafkas bøker og historier, forteller Nekula:- Bare sjeldent finner man direkte referanser til Praha. Det er monumenter og gater som er gjenkjennelige, men Praha er ikke direkte synlig i verkene. I historien Dommen skriver han om en bro. I dag vet vi at det er broen i enden av gata Parizska, men han introduserer den ikke slik. Vi vet hvor den ligger, men i historien kunne den ligge hvor som helst..Fra 1917 da han får tuberkulose og til sin død syv år senere, er Kafka ikke så ofte i Praha som tidligere. Han reiser blant annet til Slovakia og Berlin.- Det er et interessant brev fra ham til søsteren Ottla og mannen hennes. Han skriver det fra Berlin, men på tsjekkisk og skriver bl.a. «u nas» - fritt oversatt «hos oss». Det er en viktig detalj. Han er i Berlin, men sier «hos oss» om Praha. For i Praha var hans familie og historie - og også den tsjekkiske, tyske og jødiske historie. Praha var rammen om hans liv og forfatterskap.Når professor Marek Nekula i dag foreleser om Kafka på Regensburg universitet er salen alltid proppfull av studenter.- Det er en åpenhet hos Kafka. Man kan speile seg i tekstene, og det er viktig både for oss og de neste generasjoner. Det universelle elementet - at det bare er en tysk, tsjekkisk eller jødisk forfatter - gjør at han fortsatt er relevant. Hans utpreget estetiske og anti-nasjonalistiske posisjon åpner verkene for alle.FÆDRELANDSVENNEN/JYLLANDS-POSTEN