For eksempel «Summerteeth». Der gjorde de en uimotståelig miks av americana og lett, Beatles-influert pop. Med oppfølgeren «Yankee hotel foxtrot», flippet sangskriver og bandsjef Jeff Tweedy ut med en serie eksentriske låter som ikke var like lett å fordøye. Her fortsetter Wilco litt i samme gate.
Noe er langt, sært og vanskelig, men du får også noen spor som viser hvor magisk melodiøse Wilco kan være. Men spøkelsesopplevelsene til Jeff Tweedy er i flertall. Noen liker ham slik. Jeg liker Wilco best når de slår til med enkle, treffsikre melodilinjer.
Rune Slyngstad