LOVE IS THE DEVIL
England 1998
Regi/manus: John Maybury. Spesialkonsulent: Daniel Farson.
Produsent: Chiara Menage
Skuespillere: Sir Derek Jacobi. Daniel Craig.
Dette er den første spillefilmen som tar utgangspunkt i et av dette århundres mest kontroversielle malere, den irskfødte Francis Bacon (1909-1992). Han ble sterkt hyllet mens han var i live, mønstringer og prestisjefylte utstillinger opplevde han mange med. Hans ekspresjonistiske stil er ofte både grotesk og fargerik. Noen av hans portretter en nesten figurative, men mange forestiller forvridde, ofte henimot deformerte kropper. Francis Bacon var homofil. I 1964 ble småforbryteren George Dyer hans elsker. Dyer brøt seg inn hans leilighet, de ble et par fra den natten av. De holdt, riktignok stormfullt, sammen i sju år, inntil Dyer døde av en overdose av tabletter og alkohol. Bacon fremstilles som en meget begavet, dristig og kontroversiell kunstner. Men hvor var han nyskapende og fruktbar i sin kunst, var han egosentrisk, hovmodig, forfengelig, følelsesmessig gjerrig og dypest sett destruktiv som medmenneske. Det er hans holdninger, hans egodyrking, hans avvisninger, hans menneskelige gjerrighet satt opp mot elskeren Dyers mentale nakenhet og smerte som er filmens tema. Derfor kan ikke filmen ses på som en biografi over Francis Bacon, slett ikke. Det er i konfrontasjonene, i landskapet av tiltrekning, avvisning og direkte krig mellom to mennesker at filmens kjerne, hele dens liv, ligger. Og slik sett er dette en film som føles som et åpent sår. Og åpne sår kan være stygge. Men vises de oss for at vi skal forstå mer, bli klokere, reflektere, føles det ikke spekulativt, ikke grafsende, ikke med en undertone av "se hva de gjorde"-attityde. Her er manus skrevet med en dyp vilje til å forstå, og filmatisk utført med dristighet, men ingen dristighet for dristighetens skyld. Det er dristig, fordi Bacon levde et ekstremt liv. De to skuespillerne, Derek Jacobi som Bacon og Daniel Craig som Dyer, leverer tolkninger av frysende innsikt i medmenneskelige kulde— og skyggevirkninger. Knut Holt