Figuren Batman ble skapt av tegneserietegneren Bob Kane i 1939. En rekke filmer er gjennom årene laget omkring Batman-ikonet. Christopher Nolans trilogi har vært en stor suksess. Den består av "Batman Begins" (2005), "The Dark Knight" (2008) og nå altså "The Dark Knight Rises".

La oss slegge det fast: Nolan har lykkes med denne siste delen av trilogien. Den fungerer både i kraft av sin egen historie, samtidig som Nolan makter å samle alle trådene og innfri alle forventninger. En skulle kanskje tro at Batman-fansen ville skrike i sønderrevet protest av slutten. Det tror undertegnede ikke vil skje. Christopher Nolan utfører det hele med tungen rett i munnen, glimt i øyet og med bravur.

Filmen skrur seg omkring to høyaktuelle tema: Terrorfrykt og økonomisk krise. Våre to kollektive fryktfantasier. Det er gått åtte år siden den offentlige anklager Harvey Dent døde. Batman (Christopher Bale) tok skylden for hans død, slik at byen Gotham kunne bevare bildet av helten Dent. Siden har Gotham vært fri for organisert kriminalitet.

Batman, alias rikmannen Bruce Wayne, har trukket seg tilbake og blitt en frustrert mann som lar livet flyte mellom fingeren som sand. Til stor fortvilelse for hans butler Alfred (Michael Caine). Ifølge Alfred sitter Wayne bare og venter på at noe riktig ondt skal skje.

Og se: Dét gjør det også. Ondskapen selv, i form av Bane (Tom Hardy), fysisk diger som en bøffel, med et shakespearsk tonefall og en selsom maske som fordreier hans stemme. En fiffig detalj i så måte: Batmans maske dekker overansiktet, Banes maske dekker underansiktet. Bane og hans tropper går til aksjon i en stor, feiende bevegelse: Han angriper og besetter Børsen, han etterlater Batman fallitt og han truer med Gothams utslettelse, i form av en bombe.

Batman må reise seg fra frustrasjonens aske og bli ny, skinnende og handlingseffektiv.

Det er blitt en storslått film, visuelt sett. Storslåtte bilder og bilderekker, larm og leven, gru, bulder og brak, en form for brutalitetens bildesymfoni. Og bemerk: Dette er ingen fargemettet, lekelysten og familievennlig Superheltfilm i 3D-utgave. Regissør Nolan setter gammeldagse bilder i høysetet, store deler av filmen er opptatt med Imaxkameraer og mange av Gothamscenene er gjort i Chicagos gater og på Manhattan. Det er ofte en virkelighet som faktisk likner virkeligheten. Og hans Batman-univers er dystopisk, mørkt apokalyptisk. Gotham likner faktisk på Ridley Scotts by i "Blade Runner".

I all denne påtrengende, visuelle flottheten, biter vi også merke i flere replikker: Som: "Det kreves investeringer for å opprettholde balansen i verden".

Vi har nevnt en nykommer, skuespilleren Tom Hardy som terroristen Bane. Vi tar med en annen nykommer i Batman-universet: Anne Hathaway som Catwoman/Selina Kyle. Actionsmidighet koblet med Audrey Hepburns eleganse.

Igjen: Et spektakulært actiondrama som fullt ut tilfredsstiller oss. Men det er en stor, stor fordel å ha sett de to forutgående filmene.